Problemet er ikke at Viken fylke er for stort. Det er for lite

Problemet med Viken er ikke at fylket er blitt for stort, men at det er for lite til å løse de oppgavene politikerne burde være opptatt av.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 4. februar 2022

Regjeringen har lovet at Viken fylke skal oppløses dersom fylkestinget i Viken ber om det. Det vil i så fall formelt skje når Viken fylkesting samles 23. – 24. februar, men allerede 5. februar får vi nok vite hvordan det går. Da skal Viken Arbeiderparti gjøre sitt vedtak i saken, og da vil de to fylkeslagene Buskerud Ap og Østfold Ap, som er mot Viken, høyst sannsynlig vinne over Akershus Ap, som er for.

Det gjelder selv om Akershus Ap får sende 51 av de 100 representantene til møtet i Viken, for representantene fristilles og flere Ap-lag i Akershus er på kollisjonskurs med ledelsen i fylkeslaget. De vil stemme sammen med Buskerud og Østfold for oppløsning. Dette til tross for at ledelsen i Akershus Ap består av politiske tungvektere, som utenriksminister Anniken Huitfeldt og kunnskapsminister Tonje Brenna.

Viken var et resultat av en regionreform den forrige regjeringen, under ledelse av Erna Solberg, gjennomførte som et kompromiss basert på at Høyre og Fremskrittspartiet egentlig ville legge ned fylkeskommunene. Mens Venstre og Kristelig Folkeparti ville styrke dem.Dette møtte størstmotstand i Troms og Finnmark, men også Viken har vært omdiskutert fra første stund. Selv om det var de tre fylkeskommunene selv som i 2016 foreslo å slå seg sammen til ett fylke, og spørsmålet om sammenslåing har vært utredet og godt forberedt nasjonalt og lokalt gjennom flere rapporter.

Hovedargumentene mot har vært at Viken fylke er for stort og for variert i næringsstruktur og lignende, og ikke minst at det flytter politikerne lenger bort fra innbyggerne enn i de gamle fylkene. Mens argumentene for har vært behovet for å tilpasse fylkesstrukturen til dagens oppgaver og nye oppgaver som vil komme, og med økte bevilgninger og mer makt til det regionale styringsnivået.

Problemet er ikke at Viken fylke er for stort, men at det er for lite.

Ikke i areal, men i folketall. Oslo skulle ha vært en del av Viken, og Viken skulle ha vært en av fem norske regioner der funksjonelle behov var utgangspunktet for hvordan de skulle se ut. Ikke territorielle grenser og maktstrukturer som hindrer et tettere samarbeid på viktige områder.

Hovedstaden i Viken-regionen kunne godt legges til Drammen. Slik hovedstedene i amerikanske delstater bevisst er lagt utenfor de sentrale økonomiske og kulturelle storbyene. Men å etablere et regionalt samarbeid for en fremtidsrettet hovedstadsregion uten å ha med Oslo, var ingen god idé.

En fremtidsrettet region kan ikke baseres på maktpolitiske krangler mellom forsmådde politikere som er mer opptatt av å etablere grenser mellom fylker og kommuner enn å løse de oppgavene som betyr noe for folk flest, for bedrifter og offentlige institusjoner.Regional utvikling handlerom gode og integrerte samferdselsløsninger, samordnete areal- og boligbyggeplaner, en fremtidsrettet næringsstruktur med utvidet samarbeid mellom forskningsinstitusjoner, næringslivet og offentlig sektor osv.

Koronapandemien har lært oss å tenke nytt rundt hvordan vi organiserer arbeidsdagen og sosiale møteplasser. Det bør vi også gjøre når det gjelder de oppgavene de tre fylkeskommunene tidligere hadde og de Viken har fått, og se fremover og ikke bakover i tid.

Viken-regionen er en stor region hvor mennesker bor ett sted, arbeider et annet og kanskje til og med har hytte ved sjøen, eller på fjellet innenfor regionen. Hvorfor ikke tenkesømløst på dette, og ikke dele det opp som om oppgavene som skal løses tilhører tre forskjellige territorier i regionen? Det har vi klart ved opprettelsen av Universitetet i Sørøst-Norge, som består av åtte enheter spredt over hele regionen. Vi har slått disse sammen for å kunne bli bedre forskere og forelesere, og for å kunne samarbeide bedre med private bedrifter og offentlig sektor i hele den regionen vi tilhører.

Alternativet til oppløsning av Viken er ikke å gå tilbake til de gamle fylkeskommunene, men enten å få med Oslo i en virkelig funksjonelt integrert storbyregion, eller å legge ned fylkeskommunen og etablere regionale foretak i stedet. De regionale helseforetakene ble i sin tid opprettet for å løse oppgaver på nye og mer fremtidsrettede måter.

Slik kan også andre oppgaver organiseres, hvis alternativet er å skulle gå tilbake til de gamle fylkeskommunene. En fremtidsrettet politikk må være basert på en idé om funksjonell integrasjon på sektornivå for å løse konkrete oppgaver, fremfor territoriell konsolidering av politisk makt som hindrer en slik utvikling.

Innlegget var publisert i Drammens Tidende 2. februar 2022.