NRKs fremtid
Etter min mening er den såkalte NRK-plakaten, som inneholder statens krav til NRK, altfor omfattende og detaljert, og til dels politisk. Den fremstår delvis som en forlengelse av statens egne ambisjoner, mens NRK skal være fritt og uavhengig. Eller sagt med andre ord: NRK-plakaten legger for mye vekt på hva NRK skal rapportere om – og for liten vekt på hvordan NRK skal rapportere, skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.
Publisert: 3. april 2014
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
I går publiserte Civita et notat om en «liberal mediepolitikk i et endret mediemarked», der forfatterne Kristian Meisingset og Eirik Vatnøy også drøfter NRKs fremtid. Etter påske skal Civita ha et frokostmøte om NRK, blant annet med kulturministeren – og neste år fremmer Regjeringen en stortingsmelding om NRKs fremtid. Det blir altså mye diskusjon om NRK i tiden som kommer, og det er bra.
NRK er et av landets største og viktigste mediehus. NRKs tilbud når ut til nesten 90 prosent av befolkningen. NRK er en statlig og svært romslig finansiert allmennkringkaster, som årlig mottar over fem milliarder kroner i lisens – mot at den utfører visse viktige samfunnsoppgaver:
■ Den skal sikre befolkningen et mangfoldig TV- og radiotilbud.
■ Den skal være redaksjonelt uavhengig og holde en høy etisk standard, være nøytral og balansert.
■ Den skal være ikke-kommersiell og reklamefri.
■ Den skal holde seg innenfor sitt samfunnsoppdrag og bare bruke statsstøtten til det støtten er ment for.
Selv er jeg en sterk tilhenger av en allmennkringkaster som finansieres slik at den kan være reklamefri. Men oppslutningen om et lisensfinansiert NRK avhenger av hvordan NRK løser sitt samfunnsoppdrag. I Civita-notatet fra Meisingset og Vatnøy tas det til orde for at NRK i større grad konsentrerer virksomheten om oppgaver som ikke markedet kan ta seg av, at NRK i mindre grad overlapper med kommersielle tilbud – og at NRK i enda høyere grad prioriterer kunnskap og kvalitet.
Jeg er langt på vei enig i dette, selv om jeg ikke er enig i alt Vatnøy og Meisingset skriver. Etter min mening er den såkalte NRK-plakaten, som inneholder statens krav til NRK, altfor omfattende og detaljert, og til dels politisk. Den fremstår delvis som en forlengelse av statens egne ambisjoner, mens NRK skal være fritt og uavhengig. Eller sagt med andre ord: NRK-plakaten legger for mye vekt på hva NRK skal rapportere om – og for liten vekt på hvordan NRK skal rapportere.
Skal NRK beholde sin sterke stilling, må NRK ha legitimitet, og legitimitet kommer, i NRKs tilfelle, først og fremst av kvalitet. Derfor bør NRK, etter min mening, legge større vekt på journalistiske idealer som rapportering, opplysning, sannhetssøken og vesentlighet – fremfor å konkurrere med private aktører om å lage flest mulige lettbente programmer. Det er ikke noe galt med å være lettbent, men det er ikke sikkert lettvint journalistikk eller lettbent underholdning behøver å skattefinansieres i like stor grad.
Dette betyr ikke at NRK skal gi opp bredden i sitt programtilbud. NRK-ledelsen har et poeng når den sier at det å være stor også smitter over på evnen til å være god, og at et bredt programtilbud kan fungere som en inngangsport også til det «smale» tilbudet. Men argumentet kan brukes begge veier: Hvis «ingen» bruker NRK, faller begrunnelsen for lisensen bort. Og motsatt: Hvis «alle» bruker NRK, fordi NRK er som alle andre, faller også begrunnelsen for lisensen bort. NRK bør uansett forberede seg på å begrunne sin strategi godt.
Jeg ser flere spørsmål som vil bli sentrale når NRKs fremtid nå skal diskuteres:
Vi vil få en diskusjon om NRKs dominerende rolle – om hvor dominerende den faktisk er. Er det bra at NRK dominerer, fordi NRK holder høy kvalitet, eller er det betenkelig, fordi det samler for mye makt på en redaksjonell ledelse og reduserer mangfoldet?
Vi vil også få en diskusjon om finansieringsformen, for Regjeringen har lovet å utrede «alternative finansieringsordninger». Mitt tips er at det kan komme endringer i lisensordningen, men at det ikke kommer på tale verken med generell skattefinansiering eller reklamefinansiering. NRK må imidlertid være forberedt på å forsøke å få mer igjen for pengene.
En tredje diskusjon vil dreie seg om hvilke tjenester og tilbud NRK kan yte – utenom radio og TV – uten at dette kommer i konflikt med allmennkringkasteroppdraget eller på urimelig vis utkonkurrerer andre tilbud og dermed begrenser et, totalt sett, mer mangfoldig tilbud. Når forlenges bare den redaksjonelle virksomheten til andre kanaler og teknologiske plattformer, og når bruker NRK lisenspenger – direkte eller indirekte – til å utkonkurrere andre mediebedrifter? Hva med yr.no og NRK Ytring?
Jeg tror den største trusselen mot NRK er lav redaksjonell kvalitet og integritet – og at NRKs fremtidsmuligheter ligger i det motsatte, nemlig en sterkere vekt på kvalitet og integritet enn vi er vant til fra mange andre medier. Vi skal kunne stole på at det NRK formidler, er både vesentlig og sant, og at NRK setter sin ære i å opplyse oss.
NRK på sitt verste sender falske innslag om romfolk i Dagsrevyen. NRK på sitt beste bidrar til å styrke vår felles, demokratiske offentlighet.
Innlegget er på trykk i Dagsavisen 3.4.14. Se også:
Civita-notat nr. 7-2014: Liberal mediepolitikk i et endret mediemarked
Mediene er inne en tid med store omveltninger. Mangfoldet øker, den internasjonale konkurransen blir sterkere og stadig mer flyttes over på digitale plattformer. Ulike medier ligner hverandre mer og mer. Omveltningene bringer med seg store muligheter, men også nye utfordringer som bør få konsekvenser for hvordan mediemarkedet reguleres og støttes.
Mediepolitikken har vært delvis vellykket. Selv om mange mindre aviser har forsvunnet, har vi utvilsomt et levende mangfold av medier i Norge. Like fullt er politikkens grunnpilarer utformet for et annet mediemarked i en annen tid og bør derfor oppdateres. Dette notatet antyder noen mindre endringer i politikken. Først og fremst må man klargjøre hvilken funksjon de ulike virkemidlene har og justere dem slik at de ikke hemmer utviklingen, men legger til rette for den.
Se også Civitafrokosten om NRK, torsdag 24. april, med påmelding her!
Last ned notatet her:
Relatert
Mediene må skjerpe seg
Bjelken i Klassekampens øye
Vi kan ikke faktasjekke oss ut av informasjonskrigen
Er dekningen av amerikansk valgkamp opplysende?
Rokkan kunne spart seg for å Si;D
