Morten Kinander
Akademisk Råd
Morten Kinander er professor i rettsvitenskap ved Handelshøyskolen BI. Han har tidligere arbeidet som jurist i Civita i perioden 2011-2015. I denne perioden jobbet han blant annet med spørsmål om forholdet mellom statlig makt og næringslivets rammevilkår, menneskerettigheter og rettssikkerhet, men også med mer generelle spørsmål av ideologisk karakter. Han er utdannet jurist (Mastergrad Oslo) og filosof (hovedfag Bergen), med juridisk doktorgrad (Bergen). Han har tidligere vært førsteamanuensis ved Det juridiske fakultet i Bergen, samt gjesteforsker på Columbia University i New York og Senter for menneskerettigheter i Oslo. Han har også vært forretningsadvokat i Wiersholm, Mellbye & Bech, hvor han har jobbet med rammebetingelser for næringslivet, M&A-transakjoner og børs- og verdipapirrett.
Skrevet av Morten
Maktfordeling
Maktfordelingsprinsippet fordeler makten på tre sfærer, en lovgivende, en utøvende og en dømmende.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter
Streik
Fagbevegelsen og streiken som virkemiddel har utvilsomt vært et avgjørende bidrag til at vi i dag lever i et relativt egalitært samfunn.
ArbeidslivØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Straff
Straff er en reaksjon som gjerne defineres som et onde staten påfører en lovbryter på grunn av lovbruddet, og i den hensikt at det skal oppleves som et onde.
Demokrati og rettigheterRettsstat
Menneskerettigheter
Menneskerettigheter viser til en oppfatning av at mennesket som sådan har visse iboende, moralske rettigheter og krav på beskyttelse.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Rettsliggjøring
Rettsliggjøring er en betegnelse på en utvikling hvor stadig flere interesseområder underlegges rettslige rammer, også kalt rettighetsfesting
Demokrati og rettigheterRettsstatEU og EØS
Reiseutgifter og sosial dumping
«Sosial dumping er et upresist og sterkt politisert begrep, som tilslører høyst reelle interessemotsetninger og verdikonflikter. Det er derfor oppsiktsvekkende at Høyesterett bygger sin argumentasjon på dette uten den minste antydning til problematisering av den virkelighetsforståelsen,» skriver Morten Kinander og Torstein Ulserød.
ArbeidslivInnvandringInnvandring og integrering
Publikasjoner fra Morten
Nr. 12 2016: Kampen mot tobakk – En vurdering av forslaget om standardiserte tobakkspakninger
Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn.
RuspolitikkNæringspolitikk
Nr. 22 2014: Ungarn på ville veier
I dette notatet gjøres det først rede for den seneste konstitusjonelle utviklingen i Ungarn og deretter det historiske bakteppet. I denne andre delen gis det et overblikk over Ungarns historie og utviklingen frem til i dag. I notatets tredje del drøftes fremveksten av en nasjonalkonservativ kulturkamp og de implikasjonene denne har, sett i både historisk og kontemporær kontekst. Det historiske bakteppet er viktig, siden det kan forklare hvilken plattform og hvilket tankegods Orbáns politikk kan synes å ligge tett opp til, og hvor han søker inspirasjon.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterPopulisme
Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor
I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!
ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting
Nr. 27 2013: Belønning av og sanksjoner mot forvaltningsledere
Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer. Det er behov for reformer som i større grad synliggjør det personlige lederansvaret.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner
Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven
Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Nr.18 2012: Dommen mot Anders Behring Breivik – Etter applausen
Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk
Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot.
Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat