Morten Kinander

Tidligere medarbeider

Morten Kinander har arbeidet som jurist i Civita i perioden 2011-2015. I denne perioden jobbet han blant annet med spørsmål om forholdet mellom statlig makt og næringslivets rammevilkår, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

Publikasjoner fra Morten

Morten KinanderTorstein Ulserød

Nr. 12 2016: Kampen mot tobakk – En vurdering av forslaget om standardiserte tobakkspakninger

Standardisering av tobakkspakninger: Som vanlig når det gjelder forslag om nye reguleringer for bruk og omsetning av tobakk, er intensjonene gode. Det er likevel grunn til å spørre om vi nå er i ferd med å nå en grense for hva som er akseptabelt i et liberalt samfunn.
RuspolitikkNæringspolitikk
Bård LarsenMorten Kinander

Nr. 22 2014: Ungarn på ville veier

I dette notatet gjøres det først rede for den seneste konstitusjonelle utviklingen i Ungarn og deretter det historiske bakteppet. I denne andre delen gis det et overblikk over Ungarns historie og utviklingen frem til i dag. I notatets tredje del drøftes fremveksten av en nasjonalkonservativ kulturkamp og de implikasjonene denne har, sett i både historisk og kontemporær kontekst. Det historiske bakteppet er viktig, siden det kan forklare hvilken plattform og hvilket tankegods Orbáns politikk kan synes å ligge tett opp til, og hvor han søker inspirasjon.
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheterPopulisme
Bård LarsenMorten Kinander

Nr.10 2014: Streikevåpenet i offentlig sektor

I motsetning til streik i privat sektor, rammer streik i offentlig sektor stort sett tredjeparter, og har nesten utelukkende funksjon i å markere organisasjonenes berettigelse og å lufte misnøye. Dette notatet ser på bruken av streikevåpenet i offentlig sektor og fremmer forslag som kan bidra til å fremme proporsjonalitet mellom streikens inngripende virkning og streikens formål. Last ned og les notatet her!
ArbeidslivPolitikk og samfunnArbeid og sysselsetting
Morten KinanderTorstein Ulserød

Nr. 27 2013: Belønning av og sanksjoner mot forvaltningsledere

Det ser ut til at det har utviklet seg en ansvarsforståelse i norsk politikk og forvaltning, der små feil får uforholdsmessig mye oppmerksomhet, mens alvorlig systemsvikt ender med en flau innrømmelse av ansvar – og intet mer. Det er behov for reformer som i større grad synliggjør det personlige lederansvaret.
Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheterRettsstat
Morten Kinander

Nr.12 2013: Muslimer og tillit – Om muslimers forhold til norske rettslige institusjoner

Nye tall tyder på at muslimer har et mer ambivalent forhold til rettsstaten enn befolkningen som helhet. En undersøkelse, utført av TNS Gallup, viser at det er visse forskjeller i holdninger og tillit til sentrale samfunnsinstitusjoner mellom den generelle befolkningen og muslimer i Norge. Les mer om undersøkelsen og last ned notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Morten Kinander

Nr. 19 2012: Menneskerettigheter og Grunnloven

Grunnloven er altfor viktig til at den bør brukes som en reklamebrosjyre for sitt eget jubileum. Dette notatet inneholder en gjennomgang og presentasjon av hva ”internasjonale menneskerettigheter” er, før det ser på hva rapporten fra Menneskerettighetsutvalget går ut på.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Morten Kinander

Nr.18 2012: Dommen mot Anders Behring Breivik – Etter applausen

Etter terrordommen står vi tilbake like kloke. På mange måter synes det som om retten har hoppet over der gjerdet var lavest, og feid all tvil om tilregnelighet til side. Dommens overordnede spørsmål var om Breivik var tilregnelig eller ikke, og hva det nærmere bestemt betyr. Dette notatet drøfter på mer generell bakgrunn spørsmålene som var oppe i Breivik-saken om tilregnelighet, ansvar, tvil og skyld. Last ned og les notatet her.
Politikk og samfunnRettsstat
Morten Kinander

Nr. 14 2012: Straffens begrep og begrunnelse i norsk rett – en kritikk

Norsk strafferett har en lang tradisjon for å begrunne straffen med prevensjon: individualprevensjon og allmennprevensjon. At en gjerningsmann skal møtes med gjengjeldelse har vært i diskreditt. Gjengjeldelse som straffebegrunnelse har vært slått i hartkorn med hevnen, og dermed med våre nedrigste motiver, motiver som en rettsstat skal søke å verne oss selv imot. Spørsmålet er imidlertid om det ikke er prevensjonstanken som har både rettsstatlige og moralske utfordringer, og om ikke gjengjeldelsesteoriene bedre både forklarer og begrunner hvorfor vi straffer.
Demokrati og rettigheterRettsstat