Innholdstype
Årstall
Kategorier
Skribenter
Tags
Oppmykning av regimet for arbeidstidsbestemmelser i helsevesenet
Hvordan kan vi benytte den eksisterende arbeidsstyrken i helsevesenet på en bedre måte? Det ligger et stort potensial i å endre turnus- og arbeidstidsbestemmelser.
Økonomi og velferdVelferdstjenester
Øk egenandelene for flertallet av befolkningen
Skal egenbetalingen for helsetjenester fjernes for unge og sårbare, bør de økes for resten av befolkningen.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Helse og omsorg øker enten vi liker det eller ikke
Steinar Juel svarer NHOs Øystein Dørum.
VelferdsstatenVelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Høyere lønn må til for å skaffe folk til helse og omsorg
Flere må jobbe med helse og omsorg, og det er vanskelig å komme utenom lønn for å oppnå det. Frontfagsutvalget går rundt grøten i dette spørsmålet.
VelferdstjenesterArbeid og sysselsetting
Nå skvises også de ideelle aktørene
Noen av oss har fryktet og trodd at det bare var et tidsspørsmål før også de ideelle aktørene ble rammet. Og der er vi altså nå. Det brenner på dass.
VelferdsstatenPrivate i velferdenSkolepolitikk
31
aug
torsdag 31 august 2023 kl. 08:00
Hvordan løser vi utfordringene i eldreomsorgen og i helsevesenet i Oslo?
Civitafrokost torsdag 31. august kl. 8.00: Hva skyldes problemene i Oslos eldreomsorg, og hvordan løser vi dem?
Velferdsstaten
1
jun
torsdag 1 juni 2023 kl. 09:00
Hvilken rolle skal private spille i helse- og omsorgssektoren?
ffentlige. Men hvilken rolle skal private spille i fremtiden?
VelferdsstatenPrivate i velferden
Økte egenandeler hos legen
Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge.
Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Adjø velferdsstat?
Veksten i de fremtidige helse- og omsorgsutgiftene er igjen satt på dagsorden. Hva tenker Jon Hustad om utviklingen? Og hvordan kan velferdsstaten bli bærekraftig?
VelferdsstatenVelferdsstatens bærekraft
Fastlegeordningen og nødløsninger
Skal en få fastlegeordningen opp og stå igjen, bør en se på flere sider ved ordningen enn bare mer penger.
VelferdsstatenVelferdstjenesterØkonomi og velferd
Pasientenes behov må være det viktigste
Hva er problemet med at Klepp inngår avtale med Dr. Dropin? Regjeringen og fastlegene liker det ikke, men for pasientene er det bra. De får helsehjelp de ellers ikke ville fått.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Skredes ideologiske sump
Et mangfold av private aktører, med ulike eier- og organisasjonsformer, har lenge spilt, spiller fortsatt og vil lenge spille en svært viktig rolle for at staten skal oppfylle sine velferdsgarantier til befolkningen.
Velferdsstaten
Makroperspektivet i velferdsdebatten
Når presset på helse- og omsorgssektoren øker i fremtiden, er mitt tips at vi vil se tilbake på debatten om fortjeneste med stor forundring.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Hva må gjøres i helsevesenet?
Vi har et godt helsevesen, men det er dyrt. Vi bruker mer penger på helse enn noe EU-land. Fremover må vi diskutere hvordan vi kan opprettholde kvaliteten med en bedre organisering av de menneskene som arbeider i helse- og omsorgssektoren.
ArbeidslivVelferdsstatenOffentlige utgifterØkonomi og velferd
Kronargumentet
I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.
MenneskerettigheterInternasjonaltRettsstat
Hvordan kan vi få dekket behovet for helsepersonell fremover?
Hør ny episode med professor ved UiO, Lars Erik Kjekshus, og tidligere jurist i Civita, Torstein Ulserød, om organisering og behovet for helsepersonell fremover.
VelferdsstatenØkonomi og velferdVelferdstjenesterVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Fagforeningene har vært med å skape deltidsjobbene i helsevesenet
Det høye antallet deltidsstillinger blant sykepleiere er i stor grad et resultat av hvordan de ansattes fagforeninger har brukt forhandlingsmakten, skriver Torstein Ulserød i Bergens Tidende.
ArbeidslivØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
«Skivebom» å sammenligne sykepleierdekningen med andre land?
Diskusjonen om hvordan arbeidskraften i helsevesenet kan organiseres til beste for pasientene, må være kunnskapsbasert. Da bør det være interessant for helsemyndighetene å se på hva som foregår i andre land.
ArbeidslivVelferdsstatenØkonomi og velferdArbeid og sysselsetting
Hvor mange sykepleiere trenger vi?
Norge har langt flere sykepleiere i forhold til folketallet enn noe EU-land. Likevel er mangel på sykepleiere den største utfordringen i helsesektoren, ifølge helsemyndighetene. Hvordan henger dette egentlig sammen, spør Torstein Ulserød i DN.
ArbeidslivVelferdsstatenArbeid og sysselsetting
Hvorfor trenger Norge flere sykepleiere enn nesten alle andre land?
Hvis mangel på sykepleiere i Norge utgjør en nasjonal krise, hvordan klarer andre land å tilby sine befolkninger en helsetjeneste som ser ut til å levere omtrent tilsvarende resultater som den norske, med en betydelig lavere andel av både sykepleiere og leger? I dette notatet skal vi se nærmere på hva den mye omtalte mangelen på helsepersonell i Norge handler om.
ArbeidslivVelferdsstaten
Heltid og turnus i helsesektoren
Dersom fremtidens helse- og omsorgsektor skal kunne tilby gode helsetjenester som lar seg bemanne og finansiere, må helse- og omsorgssektoren organiseres på en annen måte enn i dag.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Nr. 21 2016: Liberal folkehelsepolitikk
I dette notatet ser Lars Fr. H. Svendsen kritisk på folkehelsepolitikken.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Oslobyrådet driver en uforståelig kamp mot privat omsorg
"I fremtiden må det leveres langt mer eldreomsorg med langt færre varme hender. Det løser vi ikke ved rekommunalisering og bedre pensjonsytelser." Anne Siri Koksrud Bekkelund i Aftenposten.
VelferdsstatenPrivate i velferdenVelferdstjenester
Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp
I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.
VelferdsstatenVelferdstjenester
Helsekøene til himmels?
"De rød-grønne kneblet avtalespesialistene. De blå-blå lovet å løsne grepet. Men blir helseministerens siste forslag gjennomført vil avtalespesialistene snart bruke like mye tid på administrative oppgaver som sykehuslegene. Helsekøene kan gå til himmels", skriver Mathilde Fasting og Anne Beth Moslet i VG.
VelferdsstatenPrivate i velferden
Grafene vi ikke vil se
"Med eldre befolkning, økt velstand og mer fritid, vil vi etterspørre helse- og omsorgstjenester. Samlet sysselsetting i helse og omsorg utgjør 11 prosent av alle sysselsatte i Norge dag. Legger vi inn, som SSB har gjort, noen rimelige forutsetninger om hva som vil skje fremover, med én prosent vekst i helse- og omsorgsstandarden, vil 38 prosent av alle sysselsatte måtte jobbe i denne sektoren i fremtiden," skriver Mathilde Fasting.
ArbeidslivVelferdsstatens bærekraftArbeid og sysselsetting
Vi sløser med ressursene
"Helsearbeidere i turnus har en full uke på 35,5 timer. I tillegg er ubekvemme vakter kompensert med mer lønn. I politiet er all arbeidstid ut over vanlig arbeidstid fra mandag til fredag kompensert. Dersom disse to sektorene skal få mer grunnbemanning, noe som er et vanlig krav, bør det være en forutsetning at det sees i sammenheng med arbeidstidsavtalene og hvordan arbeidet organiseres," skriver Mathilde Fasting i Bergens Tidende.
Økonomi og velferd
System for sløsing
"Organiseringen har over tid ført til en stor sløsing med ressurser, både med mennesker og i form av administrasjonskostnader. Dårlig organisering er ressurssløsende, belastende for mange arbeidstakere og frustrerende for pasienter og pårørende. Arbeidsgiveren har ansvaret, men så lenge arbeidstakersiden har vetorett, har de ikke styring. Det bør de få," skriver Mathilde Fasting i DN, i et svar til Mette Nord i Fagforbundet.
Økonomi og velferd
Kvalitetsgenerasjonen: Valgfrihet i omsorg
"Nordmenn er bedre i stand til å velge enn noen gang tidligere. Mulighetene som ligger foran oss, har aldri vært større. Utfordringen fremover blir dermed å sørge for at valgfriheten blir best mulig ivaretatt. Valgfrihet har en egenverdi og gir oss makt over egne livsvalg og egne midler, også når vi blir eldre og trenger pleie og omsorg," skriver Mathilde Fasting i Magma.
Økonomi og velferd
Bort med vetoretten
"Tillitsvalgtes vetorett blokkerer for godt samarbeid. Arbeidstidsplanene er arbeidsgivers ansvar. De er bundet på hender og føtter og har ansvar, men ikke myndighet. Første skritt på veien til et godt samarbeid om arbeidstidsplanene må være å avskaffe den ene partens vetorett," skriver Mathilde Fasting i et blogginnlegg.
ArbeidslivArbeid og sysselsetting
Om ”Carema-skandalen”
"I et svar til min mediekritikk i DN (27.5) gjentar Wegard Harsvik mytene knyttet til den såkalte Carema-skandalen i Sverige (29.5). Fremfor å adressere substansen vektlegger han perifere og konspiratoriske betraktninger om lønninger og ekteskapsforbindelser i Stockholmsområdet," skriver Eirik Løkke i Dagens Næringsliv.
InternasjonaltPrivate i velferdenØkonomi og velferd
Kvinner og deltid – ingen quick fix
"Det finnes mange gode organiseringsmuligheter for mer heltidsarbeid innenfor rammene av dagens arbeidsmiljølov, selv om det er enkelte punkter i loven man kan se nærmere på. Arbeidsmiljøloven tillater arbeid annenhver helg, men praksis på mange arbeidsplasser med turnus og deltidsarbeid er arbeid hver tredje helg. Den praksisen har resultert i den deltidsspiralen vi har i dag," skriver Mathilde Fasting.
Ideer
Carema: En medieskandale blir til
"Pressen flokkmentalitet medførte at Carema ble mer opptatt av å unnskylde seg, enn å forklare de faktiske forhold, hvorpå politiske beslutninger ble tatt prematurt og uten saklig grunnlag. Det er svært urovekkende. For uansett hvilken holdning man har til private aktører, illustrerer Carema-saken et fundamentalt eksempel på hvordan mediene sviktet sitt samfunnsoppdrag. Debatten offentlig vs privat fortjener definitivt bedre," skriver Eirik Løkke i DN.
Ideer
Carema, mediene og skandalen som ikke var noen skandale
I Sverige eksploderte den såkalte Carema-skandalen høsten 2011. Dette notatet redegjør for påstandene, mytene og fakta i den mye omtalte Carema-skandalen. Notatet vil vise hvordan ”skandalen” oppsto, og hvor feilaktig mediebildet var. Deretter vises det til hvordan bildet av den private tjenesteleverandøren Carema viste seg å være sterkt misvisende.
Økonomi og velferd