Et familiepolitisk taktskifte
KrF har lenge lett etter «den nye kontantstøtten». Nå har partiet vedtatt en familiepolitikk som peker mot en alternativ visjon for familielivet.
Publisert: 11. mai 2025
KrF har nylig hatt landsmøte. Det vedtatte forbudet mot regnbueflagg på norske grunnskoler har fått all oppmerksomhet. Dette forslaget får KrF aldri gjennomslag for. Men under radaren har KrF utmeislet en mer helhetlig familiepolitikk enn på lenge. Om partiet kommer i posisjon til å forhandle etter det kommende stortingsvalget, vil dette trolig bli en prioritert sak.
Kontantstøtten var populær familiepolitikk og var en viktig del av KrFs suksess på 1990-tallet. I en tid hvor barnehagetilbudet var dårlig utbygd var kontantstøtten noe mange så behov for. Siden den gang har KrF lett etter det neste familiepolitiske grepet som kan gi slik oppslutning. Flere ulike varianter har vært prøvd. Før valget i 2017 foreslo KrF å øke foreldrepermisjonen med fire uker. Ved valget i 2021 gjentok KrF det samme forslaget, men ville også videreutvikle kontantstøtteordningen og gi foreldre rett til 80 prosent jobb med lønnskompensasjon fram til barnet er 2 år.
Årets forslag er skattefradrag for familiene på 50.000 kroner for det første og andre barnet og 100.000 kroner for det tredje barnet.
Bak dette nye forslaget skjuler det seg også en hel rekke andre tiltak som til sammen danner en alternativ visjon for familielivet, snarere enn en liten justering. Tidligere har KrFs «nye kontantstøtte» vært en løsning på et problem få føler på.
Det som er annerledes nå, er at KrFs politikk er mer helhetlig og svarer på en opplevelse av økt press på familiene. Det er et sterkere fokus på å motvirke det stresset og jaget mange familier føler på. Den bredden av tiltak KrF nå har vedtatt har potensial til å favne flere og skal legge til rette for at det er mulig å prioritere familielivet høyere.
KrFs landsmøte foreslo blant annet å øke barnetrygden til 2.500 kroner i måneden, gi en av foreldrene med barn under tre år rett til å redusere stilling til 80 prosent med lønnskompensasjon, økt antall sykt barn-dager og utvide kontantstøtten, for å nevne noe. KrF ønsker også mer lek i skolen, mindre skjerm og 15-årsgrense for sosiale medier.
Politikken treffer et reelt problem. Nesten halvparten av mødre og 11 prosent av fedre tar ut ubetalt permisjon, fordi de ønsker med tid med barnet. En ny undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning, som ser på hvilke faktorer som spiller inn på ønsker og forventninger om barn og familie, viser at mange – særlig menn og kvinner uten barn – har tro på tiltak som reduserer kostnaden ved å ha barn. Kvinner som allerede har barn, har mest tro på tiltak som gir foreldre bedre tid.
Det er bred politisk enighet om at fødselstallene er for lave. KrFs politikk kan svare på utfordringen. Selv om tiltakene totalt sett er dyre, har KrF prioritert familiepolitikken høyt i tidligere regjeringsdeltakelse. Flere av forslagene bidrar til at det er enklere å ha barn og belaster bare offentlige budsjetter om de virker. Stiger fødselstallene er det dessuten gunstig for statsfinansene på lengre sikt.
Takket være KrF ble barnetrygden økt i 2019, for første gang siden 1996. Det bidro til at det fra 2020 til 2022 ble 12.400 færre barn som vokser opp i fattige familier i Norge. Hvis KrF er i posisjon til å sette makt bak kravene etter valget, er det familiepolitikken vi bør følge med på.
Forbud mot regnbueflagg blir det uansett ikke.
Teksten er publisert i Dagen 9.5.2025.





