Tendensiøst av Skurdal
Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
Publisert: 19. juni 2022
I en artikkel av redaktør Mari Skurdal i Klassekampen 15.6. får Aftenposten kritikk for ikke å ha publisert et innlegg av Simon Malkenes. Det er en presseetisk debatt som jeg ikke har forutsetninger for å mene noe om.
Men i det samme innlegget avlegger Skurdal også meg en visitt. Hun etterlater inntrykk av at jeg, i et innlegg i Aftenposten 22.5., har fortegnet Lars J. Kirkebøens forskning på Osloskolen. Skurdal mener at jeg har malt et «rosende bilde» av Osloskolen under Søgnens ledelse, samtidig som jeg nå, under det rødgrønne byrådet, ser utviklingstrekk som gir grunn til bekymring. Ifølge Skurdal er det ikke belegg for en slik bekymring i forskningen.
Dette er tendensiøst av Skurdal.
Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.
Samtidig har jeg vist til at det nå er «utviklingstrekk, både når det gjelder faglige resultater, motivasjon, mobbing og vold, som kan gi grunn til bekymring».
Kirkebøen selv skriver dette i Aftenposten 22.5.:
«Min analyse studerer eksamenskarakterer frem til 2019 og fullføring for elever som gikk ut av grunnskolen frem til 2015. (….) Fullføring av videregående måles omtrent fem år etter oppstart. Det tar lang tid før forskjeller som oppstår i grunnskolen og tidlig i videregående, vises i fullføringsstatistikken. Vi vet dermed mindre om resultatene til nåværende og nylige grunnskoleelever i Oslo, og vi vet ikke om karakterer og fullføring vil fortsette å øke, om Oslo vil opprettholde et forsprang, eller om Oslo er blitt eller blir mer som resten av Skole-Norge».
Det kan godt hende at det fortsatt går like godt i Osloskolen som det gjorde tidligere. Vi vet ikke sikkert. Bare fremtidig forskning kan gi svar på det.
Men det vi vet, er at det er enkelte utviklingstrekk som kan gi grunn til bekymring. Noen av dem, som for eksempel vold mot lærere, har Kirkebøen dessuten ikke studert.
Alt oppsummert: Skurdal har ingen grunn til å fremstille min artikkel på den lett tendensiøse måten som hun gjør.
Innlegget er publisert i Klassekampen 17.6.2022.