Foto: Flickr.com/Arbeiderpartiet/Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun

Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep

Skolen skal gi alle like muligheter, men da må vi anerkjenne at elever er ulike og lærer i ulikt tempo. Det er på tide å dele opp elevene etter ferdigheter

Oda Oline Omdal

Publisert: 27. oktober 2024

Dagens skole er tilpasset en A4-elev som ikke eksisterer. I alle klasserom finner man noen som ligger foran, og noen som falt av for syv kapitler siden. Da nytter det ikke å late som at det samme fungerer for alle elever.

Nivådeling i skolen er omstridt. Formålet er at elevene får utfordringer tilpasset til sitt eget nivå. For eksempel kan elevene med svakere prestasjoner få enklere oppgaver og undervisning tilpasset sine behov, mens elevene med sterkere prestasjoner får nye utfordringer og kanskje større faglig progresjon.

Bortkastet gruppearbeid

Motstanderne av nivådeling innvender at elevene også lærer av hverandre gjennom interaksjon i klassen. Altså at elever både kan lære bort til, og lære av, sine medelever.

Utgangspunktet bør uansett være at elevene først og fremst skal lære av læreren, og ikke være avhengig av å lære av hverandre. Dessuten er det rimelig grunn til å tro at terskelen for å be om hjelp og stille spørsmål også senkes når man er på omtrent samme nivå som de andre elevene i gruppen. Slik sikrer man at det ikke bare er de som roper høyest som får hjelp, men også de som trenger det mest.

Bård Knutsen ved NTNU har gjort en studie med differensiering av elever på tiende trinn på en ungdomsskole, der elevene kom i gruppe med andre på samme faglige nivå som seg selv i matematikk.

Knutsen sier blant annet at problemet med gruppearbeid i norsk skole er at de «flinke» hjelper de svake, og at tanken er god, men at det fører til at mange flinke elever misliker gruppearbeid, fordi de ender opp med å gjøre alt alene. I de fleste tilfeller ender man opp med at de flinke elevene gjør mesteparten av arbeidet selv, for å sikre et godt resultat. Slik slipper de svakeste å bidra i læringsprosessene, og de oppnår heller ikke læringsutbytte.

Knutsens konklusjon er at utbyttet av gruppearbeid hverken er tilfredsstillende eller fungerer etter intensjonen.

Den samme studien viste videre at det er først når lærerne blir tvunget til å tilpasse undervisningen til det faktiske nivået hos elevene, at de ser hvor mye elevene faktisk sliter med faget. Det er altså større sannsynlighet for at elevene får den hjelpen de trenger, når undervisningen er nivåtilpasset.

Kommer alle til gode

Forsøk fra Nederland og USA viser også at homogene, høyt presterende elevgrupper endrer fokus fra konkurranse til utvikling når de er i grupper med likesinnede. Med andre ord kan en slik nivådeling også hjelpe elever til å fokusere på å faktisk lære, og ikke bare på resultatet i andre enden.

Når vi vet at nivådeling kommer både de sterkeste og de svakere elevene til gode, er det synd at kunnskapsministeren ikke ønsker å ta initiativ til mer bruk av verktøyet. Kari Nessa Nordtun (AP) påstår at det allerede er en mulighet i dag, men i henhold til loven kan man kun dele inn etter nivå over en kortere periode. Det er synd, særlig når faglig progresjon kan ta lengre tid for noen enn for andre.

Målet med like muligheter skal ikke være å skape like mennesker, men at alle elever skal få ut potensialet som bor i seg og få kjenne på mestring. Da må vi slutte å tvinge alle elever gjennom den samme skolen.

Innlegget er publisert i Subjekt 25.10.24.