Kvalitetsforskjeller i norsk skole
I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
Publisert: 25. september 2020
I et kortinnlegg i Aftenposten 18. september lufter fysiker og skoleforsker Svein Sjøberg nok en gang sin frustrasjon over at Norge deltar i internasjonale forskningsundersøkelser på utdanningsområdet.
Denne gangen skjer det i forbindelse med en artikkel jeg skrev 30. august, som Sjøberg påstår er et «forsvar for hennes egen reform», altså Kunnskapsløftet.
Sjøberg må lese én gang til. Artikkelen handlet om noe annet, nemlig betydningen av at vi studerer og lærer av årsakene til at det er store kvalitetsforskjeller mellom skolene i Norge.
Sjøberg skriver at jeg bare ga en «vag henvisning» til en bok jeg omtalte, men det stemmer ikke. Det var lenket til boken i Aftenpostens nettutgave.
Han har heller ikke rett i at boken bare dreier seg om naturfag og matematikk. PISA- og TIMSS-undersøkelsene gir mye informasjon utover det som spesifikt er knyttet til spesielle fag. Resultatene samsvarer dessuten godt også med andre undersøkelser, f.eks. PIRLS.
Sjøberg mener at de to undersøkelsene, sett i et 20-årig perspektiv, ikke kan si noe om tilstanden i norsk skole. På det punktet er han i så fall uenig med de 12 forskerne som har skrevet boken. De mener at funnene «er relevante å inkludere i overordnede refleksjoner om tilstanden til norsk skole».
Sjøberg etterlater inntrykk av at han siterer meg når han ikke gjør det. Jeg bruker for eksempel ikke ordet «kunder» om elever og foresatte i norsk skole.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 22.9.20.
Relatert
Nei, jeg tar ikke feil – jeg er uenig
Regjeringen snur – og det gjør den lurt i
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
