Fritt skolevalg har en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering

Fritt skolevalg, også kalt karakterbasert opptak, blir ofte kritisert av venstresiden. Men hva sier forskningen om effektene av dette opptakssystemet til videregående skole?

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Publisert: 28. april 2022

Inntaksregler for videregående opplæring er et politisk tema som det har vært strid om i lang tid, og som ofte skiller venstresidepartiene og de borgerlige partiene i skolepolitikken. Mens de borgerlige partiene har vektlagt elevenes frihet og mulighet til selv å påvirke hvilken videregående skole de skal begynne på, har venstresidepartiene ment at fritt skolevalg, også omtalt som karakterbasert opptak, fører til såkalte A- og B-skoler. De har ønsket andre inntaksmodeller, som oftest nærskoleprinsippet eller andre modeller som sørger for en mer mangfoldig elevmasse av faglig sterke og svakere elever.

Denne konflikten utspiller seg nå i Oslo bystyre, som skal vurdere å endre inntakssystemet for videregående skole i hovedstaden. Skolebyråd Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) har foreslått en ny «blandingsmodell». Der blir halvparten av elevene tatt inn fordi de har best karakterer. Resten fordeles mellom elever med ulikt karakternivå. Målet er mindre karakterdelte skoler.

Denne modellen har møtt stor motstand fra de borgerlige partiene i bystyret, mens modellen er støttet av byrådspartiene Arbeiderpartiet og SV. Dette betyr at byrådspartnerne i MDG, som er usikre og delt, kan komme til å avgjøre saken.

I et Civita-notat som gjennomgikk skolepolitikken i Hurdalsplattformen, forsøkte jeg å finne relevant forskning om effektene av ulike opptakssystemer til videregående skole.

Denne forskningen blir presentert i denne artikkelen. Det må likevel understrekes at forskningen ikke er en fullstendig kunnskapsgjennomgang av effektene av karakterbasert opptak. Dersom leseren kjenner til andre studier og forskning, er det bare å ta kontakt.

Så hva sier egentlig forskningen om den modellen, altså karakterbasert opptak, som Oslo har nå?

NIFU-forsker Astrid Marie Jorde Sandsør gjennomgikk i 2020 relevant forskning på fritt skolevalg i en rapport som ble presentert på en høring i utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget. Det er i all hovedsak denne rapporten som er utgangpunktet for min gjennomgang.

I rapporten trakk Sandsør frem forskning fra 2014 fra Senter for økonomisk forskning (SØF) ved Marianne Haraldsvik, som så på konsekvensene av innføring av fritt skolevalg i Hordaland i 2005 og av innføring av nærskoleprinsippet i Trondheim i 2004. Haraldsvik fant at innføring av fritt skolevalg fører til endring i elevsammensetningen på videregående, og at det fører til bedre resultater i grunnskolen, både for eksamens- og standpunktkarakterer. Effekten var størst i Bergen og for søkere til studiespesialisering, altså der valgmulighetene økte mest. I Trondheim, som i 2004 gikk fra helt fritt skolevalg til fritt skolevalg innenfor en rekkevidde på inntil seks kilometer fra bostedet, var effekten på grunnskoleresultatene negativ.

En annen studie av forskerne Arnt Ove Hopland og Ole Henning Nyhus, også ved SØF, finner at friere skolevalg i Oslo og Hordaland førte til at jenter ble mindre motiverte til å lære i 10. klasse. Mens forsker Leroy Andersland, i sin doktorgradsavhandling fra 2017, studerte effektene av fritt skolevalg i Bergen sammenlignet med andre byer over tid, fant at reformen førte til endring i elevsammensetningen, der særlig høyt presterende elever fikk flere høyt presterende medelever. Reformen viste også tendenser til positive effekter for utfallsmål på videregående, særlig for høyt presterende elever, men også for andre elevgrupper.

I rapporten pekes det på forskning (Fidjeland 2017) som også undersøkte effekten av reformen i Hordaland, som fant tegn til at reformen økte frafall i videregående skole, særlig for gutter. Men denne studien har bare data på fylkesnivå, noe som gjør resultatene svært usikre.

Annen norsk forskning (Brugård 2013) finner at norske elever som har større grad av skolevalg (ved at de både har flere skoler i nærheten og har et opptakssystem som ikke begrenser valgene til de nærmeste skolene), har bedre skoleresultatutvikling og i større grad fullfører videregående skole (to prosentpoeng økning), der det særlig er guttene som påvirkes av fritt skolevalg. I rapporten pekes det også på internasjonal forskning som finner positive skoleresultateffekter ved større valgmuligheter hos elevene.

Samtidig peker forskningen på at man får en segregeringseffekt ved fritt skolevalg. To studier (Haraldsvik 2014 og Andersland 2017) viser at elevsammensetningen endret seg som følge av reformen i Hordaland i 2005, ved at sentrumsskolene utkonkurrerer sentrumselever med lavere karaktergrunnlag. En studie (Lødding og Helland 2007) av en reform i Oslo i 2005, som endret fra 100 prosent karakterbasert opptak til 50 prosent karakterbasert og 50 prosent regionbasert, fant at endringen førte til noe økt spredning blant elever med svakere karakterer, men det førte ikke til særlige endringer i sosial og etnisk segregering. Internasjonale studier fra andre land finner tilsvarende effekter.

Oppsummert tyder altså forskningen på at fritt skolevalg, ofte kalt karakterbasert opptak, har hatt en positiv effekt på skoleresultatene og en viss negativ effekt på segregering.

Ser man bort fra de mer ideologiske argumentene for (egenverdien av mest mulig valgfrihet) og mot (egenverdien av et bredest mulig mangfold i elevmassen på den enkelte skolen og i klassen), er det vanskelig å si om hvorvidt den foreslåtte nye modellen fra Oslo-byrådet er tilstrekkelig til å beholde de positive effektene av karakterbasert opptak, og samtidig motvirke de negative effektene på segregering.

Det blir uansett spennende å se hvor MDG i Oslo lander.

Teksten er publisert i Minerva 26.4.2022.