”Ett er sikkert: Det blir ikke lettere å komme klasseskiller til livs hvis det blir flere private skoler”, står det på lederplass i Dagsavisen 15. juni 05. Er det egentlig så sikkert? Les Dag Ekelbergs kommentar i avisen 17. juni.
Mye tyder heller på at dette er en myte. Sverige har femten års erfaring med friskoler. Ingenting tyder på at dette har ført til økt sosial segregering, tvert imot. I Stockholm har muligheten til å velge skole – valgfriheten – ført til at elever fra drabantbyer og forsteder søker seg til de mest attraktive skolene i sentrum.
Uten muligheten til å velge skole er det kun bosted som avgjør hvilken skole man blir plassert på. Bostedsadresse henger i høyeste grad sammen med inntekt. Fraværet av valgfrihet befester dermed sosiale forskjeller.
Vi kan lære mye av Sveriges erfaringer med friskoler. Men, vi behøver ikke importere gamle ”døde” svenske argumenter mot friskoler fra den tiden dette var en stor debatt i Sverige. Erfaringene med friskoler er gode og faktisk er det i kommuner styrt av sosialdemokratene vi finner de fleste av dem.
Relatert
Nivådeling i skolen er til alles beste. Nå må kunnskapsministeren ta grep
Mehl kan ikke få både i pose og sekk
Fleksibel skolestart: Svar til Sæther
Er eksamensavgift egentlig en dårlig idé?
Den norske skolen svikter de evnerike barna
