ENHETSSKOLEN. Hvilken kunnskap har egentlig kunnskapsminister Øystein Djupedal for å påstå at friskolene er så farlige?
Av
STØRRE ULIKHETER. Fredag brakte NRK en gammel nyhet: Norsk skole produserer tapere, og det ser ikke ut til at vi bryr oss. Det er større sosiale forskjeller mellom norske elever enn mellom elevene i mange land vi vanligvis sammenligner oss med.
Den samme nyheten slo ned som en bombe høsten 2001, da vi for første gang ble presentert for den internasjonale OECD-studien PISA. Også den gang var det delvis gammelt nytt, men mange hadde nektet å se realiteten i øynene. Enhetsskolen hadde fungert som et skjold mot sannheten. Venstresiden var så opptatt av likhet at den nektet å akseptere at norsk skole faktisk var en forskjellsskole. Kunnskap og åpenhet om skolen var kontroversielt.
Sosiale forskjeller.
De store sosiale forskjellene preget skoledebatten i hele forrige stortingsperiode. Ett viktig mål med Kunnskapsløftet er å sørge for at skolen kan bidra til å jevne ut sosiale forskjeller, bl.a. ved å sørge for at flere barn lærer å lese og skrive. Derfor var det meget urovekkende å høre rektor på Rommen skole uttale til NRK at det var umulig å gjøre noe med de store forskjellene i skolen. Poenget er jo at skolen i andre land greier å jevne ut slike sosiale forskjeller langt bedre enn vi gjør. Da må det være mulig også her.
Likhetspolitikken svikter.
Mer beroligende var det å høre Arbeiderpartiets skolepolitiske talskvinne, Anniken Huitfeldt. Hun uttalte seg lavmælt, men det hun sa, var historisk: «Vi aksepterer i for stor grad at noen elever ikke kan lese og skrive. . . «. Vi «har godtatt, i likhetens navn, at noen faller fra. . . «. Arbeiderpartiet erkjenner altså omsider at likhetspolitikken har sviktet.
Ulike evner og talenter.
Årsaken til at enhetsskolen svikter er enkel: Mennesker er forskjellige. Vi har ulike evner og talenter. Hvis alle behandles likt, blir vi i virkeligheten behandlet ulikt, fordi vi er forskjellige. Derfor bør ikke skolen behandle alle elevene likt. De skal behandles likeverdig, men ikke likt.
Men har SV og Øystein Djupedal fullt ut forstått dette viktige poenget? Jeg har mine tvil. Han har igjen lukket skolen for innsyn utenfra. Dermed blir det også mindre åpen debatt og ytre press på en skole som må forbedre seg. Vi blir igjen avhengig av OECD for å få vite hvordan det står til i norsk skole.
Men ikke bare det. Djupedal har også satt en stopper for flere friskoler. De passer ikke inn i enhetsskolen. Forskningen viser riktig nok at friskolene ikke har ført til større forskjeller, og at de bidrar til økt kvalitet, også i den offentlige skolen. Men det hjelper ikke, for Regjeringen vil ikke høre. I stedet har Djupedal like godt stoppet videre forskning.
Differensiert skoletilbud.
Friskolene kan være et tilbud til dem som ikke greier seg så bra, eller som kanskje ikke passer inn i den vanlige enhetsskolen. De kan bidra til å skape et mer variert og differensiert skoletilbud, slik at flere elever kan finne seg til rette. De etableres fordi noen gjerne vil være med på å skape en bedre skole. Men likevel blir de altså nektet av Regjeringen. Enhetsskolen – selve systemet – er viktigere enn menneskene.
Det er på tide at noen stiller Djupedal noen kritiske spørsmål om dette: Hvilken kunnskap har egentlig kunnskapsministeren for å påstå at friskolene er så farlige?
Kan han dokumentere sine påstander om at friskolene fører til større forskjeller og en dårligere skole – eller er enhetsskolen fortsatt en ideologisk tvangstrøye?
(artikkelen stod først på trykk i Aftenposten 20. mars 2007)