Bløff om friskoler

Publisert: 28. mars 2007

– Det som virkelig forbauser, er at kunnskapsministeren må bløffe og snakke usant for å fremme sin sak. Holder det ikke å argumentere med sannheten?, skriver leder i Civita, Kristin Clemet

(Artikkelen stod først på trykk i VG onsdag 28. mars 2007)

I anledning SVs landsmøte la Øystein Djupedal frem forslag til endringer i friskoleloven og satte dermed, ifølge ham selv, ”en endelig stopper for nye kommersielle skoler”.

Landsmøtet i SV var strålende fornøyd. Og ingen kan jo forbauses over at sosialister begeistres når staten overtar. Det er heller ikke forbausende at loven blir endret, for det ble lovet før valget. Det som virkelig forbauser, er at kunnskapsministeren må bløffe og snakke usant for å fremme sin sak. Holder det ikke å argumentere med sannheten?

Her er 11 spørsmål som Djupedal kunne vært stilt i anledning sitt nye forslag. Svarene kan kontrolleres mot fakta:

1. Har Regjeringen med sitt forslag satt ”en endelig stopper for nye kommersielle

skoler”?

Nei. Kommersielle skoler har ikke fått endret sine rammevilkår overhodet. Private, kommersielle skoler er like tillatt i dag som de alltid har vært. Vi har ikke mange slike skoler i Norge, men hvem som helst kan etablere dem når som helst.

2. Kan friskoler være kommersielle?

Nei. Friskoler er skoler som er etablert av andre enn det offentlige, men som mottar offentlig støtte. Til gjengjeld må skolene oppfylle en rekke krav som det offentlige stiller. Ett av dem er at det er strengt forbudt å ta ut noen former for utbytte. Det er altså forbudt med kommersielle friskoler.

3. Er det noen friskoler som likevel tar ut utbytte, og som er kommersielle?

Nei. Det er forbudt. Dersom noen prøver å ta ut utbytte, risikerer de å miste statsstøtten og godkjenningen og bli politianmeldt. Det er en kriminell handling.

4. Har Regjeringen skjerpet lovbestemmelsen som forbyr friskolene å være kommersielle og ta ut utbytte?

Nei. Regjeringen syns bestemmelsen som Bondevik II-regjeringen fikk vedtatt, er streng nok. Det er et krystallklart forbud mot å ta ut utbytte.

5. Fører friskolene til at det blir større sosiale skiller i norsk skole, for eksempel mellom rik og fattig?

Nei. Den forskningen vi har i Norge, viser at det ikke blir større sosiale skiller med friskolene. De elevene som velger friskoler, kommer fra en like variert bakgrunn som elevene i den offentlige skolen. Men ofte er det mer varierte elevgrupper på friskolene, fordi elevene kommer fra ulike deler av byen.

6. Fører friskolene til at det blir dårligere kvalitet i den offentlige skolen?

Nei. Den forskningen vi har i Norge, viser at kvaliteten kan bli litt bedre både i friskolene og i den offentlige skolen. Mye tyder på at både friskolene og den offentlige skolen har noe å lære av hverandre. Mange ønsker å forske mer, men Djupedal har nå stoppet videre forskning.

7. Regjeringen vil at friskoler i fremtiden skal hete privatskoler. Er det dermed én klar definisjon som forteller hva en privatskole er?

Nei. ”Privatskole” vil etter dette være navnet på to helt forskjellige skoleslag. Den ene typen privatskole er skoler som er etablert av andre enn kommunen/fylket, og som mottar betydelig støtte fra det offentlige, samtidig som de må fylle en rekke krav som det offentlige stiller, for eksempel om ikke å ta ut utbytte. Disse skolene har til nå blitt kalt friskoler, slik de også heter i Sverige og Danmark. Internasjonalt omtales de ofte som ”government dependent private schools”.

Den andre typen privatskole vil være en ekte privatskole – etablert av private, uten offentlig støtte, med høye skolepenger og gjerne kommersiell. Internasjonalt omtales disse ofte som ”government independent private schools”.

Regjeringen mener det er klargjørende at begge skoleslag nå heter privatskole fremfor at de heter henholdsvis friskole og privatskole.

8. Vil Regjeringen forby privatskoler som ikke er religiøse eller basert på alternativ pedagogikk?

Nei. Regjeringen forbyr ingen privatskoler. Men den vil bare gi offentlig støtte og stille krav (for eksempel om ikke å ta ut utbytte) til privatskoler som er religiøse, internasjonale eller baserer seg på alternativ pedagogikk. En privatskole som gir tilbud i for eksempel realfag, dans, rørleggerfag eller hotellfag vil ikke få støtte og må derfor greie seg selv, for eksempel ved å etablere et kommersielt tilbud. Vi får altså færre privatskoler som mottar offentlig støtte og er regulert av det offentlige – mens vi kan få flere privatskoler som ikke får støtte og er kommersielle.

9. Har Norge mange elever som går i privatskoler sammenlignet med andre land?

Nei. Norge er blant de land som har desidert færrest elever i privatskoler. Antallet elever i ”ekte” privatskoler er nesten ikke målbart, og antall elever i det som hittil er blitt kalt friskoler, er mindre enn i alle andre land som det er naturlig å sammenligne med. På landsbasis er det i dag ca to prosent av elevene i grunnskolen og ca. fem prosent av elevene i videregående som går i friskoler. Selv med en kraftig vekst i antall elever i friskoler, ville Norge vært i bunnsjiktet internasjonalt.

10. Har Norge en spesielt god skole, siden nesten alle går i den offentlige skolen?

Nei. Kvaliteten på norsk skole er dessverre ikke så god som mange har trodd. Det er store sosiale forskjeller i norsk offentlig skole. Nesten 1/5 av elevene går ut av grunnskolen uten å kunne lese og skrive skikkelig. Mange land, med et større innslag friskoler, gjør det bedre enn Norge. Det er likevel ikke mulig å påstå at det er en sammenheng, og at det er derfor andre land gjør det bedre. Men forbud mot friskoler og mangel på privatskoler gir altså ingen garanti for at man greier å skape en god skole.

Den rødgrønne regjeringen, som tror at mer penger gir bedre kvalitet, er heller ingen garanti for at den offentlige skolen får mer penger. Ifølge de siste tallene fra Utdanningsforbundet, har størrelsen på elevgruppene vokst, mens lærertettheten er blitt redusert siden de rødgrønne overtok.

11. John Bauer, Sonans og Akademiet er videregående skoler som nå ikke lenger vil få offentlig støtte. Vil de også bli nektet støtte til en kristen videregående skole?

Nei. Hvis de etablerer en kristen videregående skole, vil de kunne få offentlig støtte. Det holder antagelig med en kristen formålsparagraf og en andakt i ny og ne.