Ulikhet

Noen ganger tar forskere feil

Det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest, skriver Mathilde Fasting i Dagsavisen.

Mathilde Fasting

Publisert: 17. oktober 2020

Hannah Gitmark skriver 12.10.20 et innlegg med tittelen Politikk og virkelighet. Hun trekker frem de siste ukenes rapporter fra henholdsvis SSB om ulikhet og Frischsenteret/NMBU om formuesskatt. Begge peker, ifølge Gitmark, på forhold som høyresiden er uenig i, og derfor tar den ikke hensyn til konklusjonene.

Men det Gitmark ikke sier, er at venstresiden ukritisk omfavner de samme rapportene. Noen ganger virker det som det skjer, selv uten at rapportene er lest.

Gitmark etterlyser debatter om politiske løsninger og skriver: «Motargumenter bør løftes fram, metoder diskuteres. Det er sjelden én studie alene gir et fullverdig bilde av en problemstilling.»

Jeg er enig, og det er dette flere nå har gjort, både når det gjelder SSB-rapporten og utredningen fra Frischsenteret.

Det er for eksempel flere ting å si om den måten SSB-forskerne nå vil måle ulikhet på.

For det første disponerer ikke eierne tilbakeholdte overskudd i virksomhetene sine på samme måte som inntekter de har personlig. Det har advokat Bettina Banoun redegjort for i DN 13.10.2020. Særlig vesentlig er det at eiere må betale utbytteskatt på 31,68 prosent, noe som reduserer det de kan disponere.

For det andre er det neppe mulig å sammenligne denne ulikhetsberegningen med tallene fra andre land. Min kollega Marius Doksheim har skrevet et Civita-notat, Betraktninger om et nytt mål for inntektsulikhet, hvor også flere momenter diskuteres.

Når det gjelder Frischsenteret/NMBUs analyse, pågår det en frisk faglig debatt i DNs spalter om metoden som er benyttet. I tillegg er det mange som reagerer på den overraskende hovedkonklusjonen som Knut Røed ga i Politisk kvarter 6.10.20: «Som gjennomsnitt fører faktisk høyere formuesskatt til at det blir noe flere arbeidsplasser i de bedriftene som eies av de som betaler skatten». Det er mye som tyder på at dette ikke stemmer, noe jeg og min kollega Steinar Juel skrev om i Aftenposten 8.10.2020.

Innlegget var publisert i Dagsavisen 15. oktober 2020.

Relatert

Mathilde Fasting

Skatt handler ikke bare om omfordeling

Grepene Axel Fjeldavli foreslår, vil med stor sannsynlighet føre til at flere velger å flytte ut, at gründere ikke starter opp i Norge og at norsk privat næringsliv svekkes over tid.

Skatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Lars Peder Nordbakken

Det andre ulikhetsperspektivet

Å trekke Adam Smith inn i en diskusjon om ulikhet, slik Mari Skurdal gjør på lederplass 11. mars, har mye for seg.

Ulikhet

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Formuesskatt i Danmark?

Sosialdemokratene i Danmark ønsker å innføre formuesskatt. Det er en dårlig idé.

FormuesskattInternasjonalt

Kristin Clemet

Har ulikskapen auka «svakt» eller «jamt og trutt»?

Kristin Clemet svarer Rolf Aaberge.

Ulikhet