Formuesskatten er en ekstra byrde
Formuesskatten er en ekstra byrde til den risikoen de som eiere tar når de starter noe nytt og skal leve igjennom nedgangstider. Vi tror det her er viktig å høre på dem som har skoen på, skriver Mathilde Fasting og Steinar Juel.
Publisert: 7. juni 2018
Hannah Gitmark i Agenda kommenterte 31. mai vår kronikk i Aftenposten 27. mai om norsk næringsliv, eierskap og formuesskatt.
Gitmark synes vi er unyanserte, men går rundt det som er kjernen i vår kronikk: at norske eiere gjennom formuesskatten diskrimineres sammenlignet med utenlandske, og at det ikke er likegyldig om det er god tilgang på norsk eierkapital eller ikke.
For å få frem norske gründerbedrifter må en som regel også ha norsk gründerkapital. Det er også eksempler på, som fra Stavanger-regionen, at norskeide oljeleverandørbedrifter har vært flinkere enn utenlandskeide til å omstille seg til å produsere noe nytt da oljenedturen kom. Vi er langt fra imot utenlandske eiere, men imot at Norge har en skatt som favoriserer dem fremfor norske eiere. Vi er ikke tjent med å bli bare et filialland.
Når vi snakker med bedriftseiere, er de langt fra negative til å bidra til den norske velferdsstaten ved å betale skatt på det de tjener. Formuesskatten er imidlertid en ekstra byrde til den risikoen de som eiere tar når de starter noe nytt og skal leve igjennom nedgangstider. Vi tror det her er viktig å høre på dem som har skoen på.
Innlegget er på trykk i Aftenposten 5.6.18.