Innsparing er viktigere enn indikator
Å belyse muligheten for innsparinger og forbedringer her er viktigere enn hvilken indikator som brukes for å vise at offentlig pengebruk er høy i Norge.
Publisert: 14. september 2025
Steinar Strøm ved universitetet i Torino kritiserer i DN 8. september at vi i kronikken «En slankere og bedre stat er mulig» 31. august måler offentlige utgifter mot fastlands-bnp, og bruker det som sammenligningsgrunnlag mot andre land. Strøm skrev sammen med Torgeir Høien om samme tema i en artikkel i Samfunnsøkonomen og i DN 10. oktober i fjor.
De mente offentlige utgifter må måles mot brutto nasjonalinntekt (BNI), som også inneholder et lands netto finansinntekter fra utlandet. Måles ulike lands offentlige utgiftsandeler på denne måten, ligger ikke Norge lenger på topp, men godt under de andre nordiske landene, mener de.
Ekspedisjonssjef Amund Holmsen i Finansdepartementet pekte i et svar i DN på at statens oljeinntekter bør trekkes ut av BNI, i og med de går rett til sparing. Gjøres det ligger Norges andel målt mot BNI over Sverige og Danmark.
I nasjonalbudsjettene publiseres det jevning flere indikatorer for den relative størrelsen på offentlig sektor/utgifter i Norge sammenlignet med andre land. Norge ligger i toppsjiktet på alle indikatorene. En av indikatorene er offentlige utgifters andel av fastlands-bnp i Norge sammenlignet med offentlige utgifters andelen av bnp i andre land. Vi mener denne indikatoren er relevant, selv om den ikke er den eneste mulige å bruke.
Andre indikatorer ville uansett gitt omtrent samme konklusjon: offentlig sektor i Norge bruker mer penger enn de fleste sammenlignbare velferdsstater. Da er det interessant å spørre om det høye utgiftsnivået er nødvendig eller kan reduseres.
Setningen var en oppsats til det som var hovedinnholdet i kronikken, at det på flere områder går an å gjøre innsparinger og samtidig bedre incentivstrukturen. Det ordinære skattenivået i Norge er blant de høyeste i OECD, og ekstrainntektene fra Oljefondet har ført til utgiftsandeler i forhold til fastlands-bnp som er enda høyere.
I flere notater fra Civita vises det konkret hvordan utgiftsnivået med fordel kan reduseres. Eksempelvis har vi lagt oss til en uvanlig dyr sykelønnsordning, høye og inngripende landbrukssubsidier og stadig flere uheldige subsidieordninger i kraftsektoren.
Å belyse muligheten for innsparinger og forbedringer her er viktigere enn hvilken indikator som brukes for å vise at offentlig pengebruk er høy i Norge.
Teksten er publisert i Dagens Næringsliv 12.9.2025.
Relatert
EUs valutakursordning ERM2
EUs felles valuta bygger på EU-statenes erfaringer og ønsket om en felles fremtid. For å bruke euro som den nasjonale valuta må nye medlemmer oppfylle visse økonomiske krav, blant annet til valutakursstabilitet. EUs valutakursordning (ERM2) er her et virkemiddel, så lenge ikke alle EU-stater bruker euro.
Nord-Norgebanen er fortsatt galskap
Skepsisen mot Nord-Norgebanen handler om øyne som kan se
Island og euroen
Island vil siste lørdag i august avgjøre om medlemskapsforhandlinger med EU skal gjenopptas. Regjeringen har fått utarbeidet en ekspertrapport om økonomiske fordeler og ulemper for Island ved å bruke euro. De økonomiske hensyn er vesentlige, men vil neppe alene være avgjørende.
Nord-Norgebanen er komplett galskap
