Dersom Norge levde opp til beste praksis i Norden, ville det blant annet bidratt merkbart til å styrke konkurransen i norsk økonomi.

En stor del av kjernen i Frp er økonomisk liberalisme. Den er det nå litt vanskeligere å få øye på enn før. Hvis den forsvinner, er det synd for flere enn Frp.

Kinas statskapitalisme er sårbar. Landet mangler den grunnleggende forutsetningen for personlig, politisk og økonomisk frihet – en rettsstat som garanterer innbyggerne liberale friheter og rettigheter. Lars Peder Nordbakken på Minervanett.no.

"Norges økonomiske gullalder er snart over. Den positive nyheten er at vi har gode forutsetninger for å lykkes med nødvendige reformer," skriver Eirik Løkke hos E24: "Mye av årsaken finner vi i den nordiske (eller norske) modellen, som i stor grad preges av liberale prinsipper."

"Gode samfunnsinstitusjoner, gode reguleringer og rettferdige konkurransebetingelser er viktige fellesgoder og et resultat av politikk", skriver Kristin Clemet.

De fleste av industrilandene har opplevd økte inntektsforskjeller de siste tiårene. Dette gjelder også de nordiske landene, inkludert Norge. Denne rapporten søker å belyse noen av de forhold som ligger bak denne utviklingen og drøfter hvorvidt den økonomiske ulikheten er et økende problem. Rapporten avslutter med en gjennomgang av hvordan den økonomiske krisen virker inn på inntektsfordelingen og hvordan høy ledighet og sparetiltak bidrar til redusert mulighetslikhet for befolkningen i de kriserammede landene.

Hvorfor tiltrekkes så mange intellektuelle av sosialismen? Roger Kimball i New Criterion forsøker å svare med Hayek: "the reason, Hayek suggests, lies in the peculiar rationalism to which a certain species of intellectual is addicted. The “fatal conceit” lay in believing that, by exercising his reason, mankind could recast society in a way that was at once equitable and prosperous, orderly and conducive to political liberty."

Den danske tankesmien Cepos viser i dette notatet at en nordisk "superstat", der best practice fra hvert land ble den nordiske politikken, ville vært det fjerde mest markedsliberale landet i verden (etter Hong Kong, Singapore og New Zealand). Hadde Norge hatt dansk arbeidsmarkedsregulering, svensk handelspolitikk og en størrelse på offentlig sektor som i Finland, ville vi vært langt mer markedsliberale enn for eksempel USA og Storbritannia.