Ja, minister. Vi må tilrettelegge bedre for innovative vekstgründere.
Det har ikke manglet på gode intensjoner og velmente offentlige tiltak for å hjelpe frem flere gründere i Norge.
Publisert: 25. november 2025
Men det hjelper så lite, når regjeringen ikke gjennomfører de reformene som skal til for å «gjøre Norge til verdens beste land for oppstart og oppskalering av gründerbedrifter», slik den har ambisjoner om.
Dette ble på nytt demonstrert på Dagsnytt 18 forleden (17.11). Der forklarte professor Haakon Bryhni ved Simula Research Laboratory og OsloMet, som selv har vært med på å etablere rundt 25 teknologiselskaper, hvorfor han ser seg nødt til å anbefale norske innovative teknologigründere å etablere bedriftene sine utenfor landets grenser.
Bryhni forklarte lytterne hvorfor både den norske formuesskatten og exit-skatten gjør det ekstraordinært risikabelt og krevende å satse i Norge for de mest ambisiøse gründerne, altså de som betyr aller mest for nærings- og produktivitetsutviklingen over tid.
Konsekvensene overrasker neppe mange av DNs lesere: Et langvarig underskudd på innovativt entreprenørskap som undergraver den dynamiske vekstkraften i norsk økonomi. De norske rammebetingelsene bidrar til å hemme det innovative entreprenørskapet, som gjennom konkurransedrevne markedsprosesser og «kreativ ødeleggelse» flytter produktive ressurser fra mindre produktive til mer produktive virksomheter.
I Dagsnytt 18 stilte minister for forskning og høyere utdanning, Sigrun Aasland, som nok en gang unnlot å anerkjenne problemet Bryhni formidlet. Hennes svar var at Norge er et godt land for gründere, at regjeringen aktivt gjennomfører nye tiltak for å hjelpe nye ideer ut i markedet og til og med rekruttere forskertalenter fra USA. Budskapet fra regjeringen er at vi allerede er veldig gode når det gjelder rammebetingelser for gründere i Norge, men at vi «må bli enda bedre». Altså: Null problemforståelse.
Aasland er dessverre ikke alene om å fortrenge dette store produktivitetsproblemet i norsk økonomi. Verken næringsminister Myrseth, tidligere næringsminister Vestre, finansministeren eller statsministeren har gitt pålitelige signaler om at de virkelig forstår at vi her står overfor et betydelig problem som angår oss alle.
Det er derimot ingen mangel på kilder til å komme på bedre tanker:
- Empirisk finnes det ytterst sparsomt med tegn som tyder på at Norge er i ferd med å lykkes med innovasjonsdrevet vekst og vellykket omstilling fra olje- og gassvirksomhet til nye verdiskapende næringer og arbeidsplasser.
- Det særnorske problemet med svake rammebetingelser for innovativt entreprenørskap er alvorlig og lar seg ikke bortforklare.
- Vi kan lære noe viktig av Sveriges erfaringer med gründervennlige reformer.
- Draghi-rapporten er gjennomsyret av behovet for å styrke incentivene for det innovative entreprenørskapet i hele Europa.
- Joel Mokyr, Phillippe Aghion og Peter Howitt ble tildelt årets nobelpris i økonomi for deres belysning av «innovasjonsdrevet økonomisk vekst». Fjorårets pris til Daron Acemoglu, Simon Johnson og James Robinson handlet om de institusjonelle forutsetningene for dynamisk økonomisk vekst.
- I en tid da de internasjonale spillereglene, som lenge sikret åpne markeder og fri handel, undergraves av den nye geopolitikkens destruktive nullsumspill, er det desto viktigere å gjennomføre verdiskapende reformer på områder som i mindre grad er avhengige av internasjonalt samarbeid.
Ingenting er mer kontraproduktivt enn forsøk på å avfeie et stort verdiskapingsproblem som en trivialitet. Da ender det gjerne på samme måten som i TV-serien «Yes, minister»: i status quo.
Vi må kunne klare bedre enn dette. Det angår ikke bare noen få innovative gründere. Det angår oss alle.
Relatert
Er norsk jordbrukspolitikk helt spesiell?
Fra betryggende kraftoverskudd til risikabel kapasitetskrise
25 år siden Equinor gikk på børs
Hvite elefanter i næringspolitikken
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
