Konsekvensene av koronatiltakene
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Publisert: 30. mars 2020
Kjell Erik Lommerud, Steinar Vagstad og Eirik Strømland ved UiB antyder i et innlegg i DN fredag 27. mars at de har svaret på om effektene av de tiltakene som er satt inn for å begrense smittespredningen av Covid-19, står sammenlignet med kostnadene. De viser til en studie laget av økonomen Jerome Adda, som er blitt publisert i Quaterly Journal of Economics. Addas studie er fra 2016, gjort på franske data og gjelder spredningen av influensa, omgangssyke og kopper. Analysen viser at smitten sprer seg mer i oppgangskonjunkturer enn i lavkonjunkturer. Folk reiser mer og er mer ut blant andre når økonomien blomstrer. I Addas analyse fremstår skolestengning og reiserestriksjoner som gode tiltak.
Man kan sikkert lære noe av Addas studie, og av andre. Slik jeg har forstått, er smittemønsteret til Covid-19 annerledes enn for influensa, omgangssyke og kopper. Barnehager og skoler er ofte smittesenter for denne typen sykdommer, mens barn synes å være lite eksponert mot Covid-19.
Folkehelseinstituttet synes også mindre opptatt av skolestegning.
Jeg har bevisst ikke kommentert noen av smittebegrensningstiltakene som er satt i verk. Til det har jeg som en utenforstående for liten innsikt. Det jeg har etterlyst, er at konsekvensene av tiltakene må vurderes opp mot kostnadene, og at tiltakene må være forholdsmessige.
I løpet av den siste uken er det kommet frem at Folkehelseinstituttet også er opptatt av dette, og samler data og lager modeller for å kunne si mer om kost/nytte.
Det er også positivt at Finansdepartementet nå oppnevner en ekspertgruppe som skal analysere effekter.
Vårt store oljefond, som gjør det mulig å sende oss alle ut i tre års betalt permisjon, må ikke bli en sovepute til å la være å vurdere kostnader, i vid forstand, opp mot nytte.
Innlegget var publisert i Dagens Næringsliv 28. mars 2020.
Relatert
Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk
En gründermelding uten problemanalyse og retning
Folkeavstemningen om EU i 1994
I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.
Irrasjonalitet satt i system
Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn
