Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Avgifter

Karbonavgifter folk kan akseptere

Det er minst tre modeller for karbonprising som er bedre enn det regjeringen foreslår i Hurdalsplattformen.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 19. desember 2021

Karbonavgifter er blant de aller mest effektive klimatiltakene. Det blir dyrere å slippe ut klimagasser, og relativt billigere å velge klimavennlig. Med de rette politiske rammene, er markedet uovertruffent i å formidle signaler til alle. Karbonavgiften bidrar til at det alltid vil lønne seg å produsere og forbruke klimavennlig. Samtidig holdes politikerne på armlengdes avstand, og hver enkelt kan gjøre sine egne valg, i møte med de endrede prisene.

Dessuten er karbonavgifter billig, til klimatiltak å være. Ved å angripe problemet direkte, slipper man fordyrende omveier via subsidier. Ved å velge kostnadseffektive klimatiltak blir det mer penger til andre forpliktelser eller satsninger. Vi skylder kommende generasjoner å kutte utslipp på den billigste måten.

Møter møtstand

Likevel møter klimaavgifter relativt stor motstand. Vi husker «de gule vestene», som demonstrerte mot Macrons forslag om å øke bensinavgiften. I Norge gikk Senterpartiet og Arbeiderpartiet til valg på å skjerme bilistene fra den økende karbonavgiften. I kommunevalget i 2019 førte bompengesaken til dannelsen av nye partier og krise internt i Solberg-regjeringen.

Hvorfor møter avgiftene motstand? For det første er avgifter like høye uavhengig av betalingsevne. Økt karbonavgift reduserer folks disponible inntekt. For dem som allerede har dårlig råd, kan det skape helt reelle problemer. Og dessuten er disse tilfellene potente politiske symboler for motstandere av avgiftene.

For det andre er klimaproblemene globale, mens tiltakene primært innføres nasjonalt. Det er krevende å innføre høye avgifter i ett land, når varen er avgiftsfri eller til og med subsidieres i andre land. Dette er grunnen til at vi er avhengige av internasjonale avtaler for å nå verdens klimamål.

Heldigvis finnes det muligheter. En karbonavgift vil, i tillegg til å kutte utslipp, inndra penger fra befolkningen. Disse pengene kan brukes på måter som gjør karbonavgifter mer akseptable for folk. I et nytt Civita-notat beskrives noen slike modeller:

Modell 1: Inn i statsbudsjettet

Pengene inn i statsbudsjettet er dagens modell. Vi har allerede karbonavgifter i flere sektorer i Norge, som går inn i den ordinære statsbudsjettprosessen, og fordeles på vanlig måte i Stortinget.

Fordelen med denne modellen er at den er enkel og ikke krever ytterligere administrasjon. Stortinget prioriterer pengebruken hvert år, og det er ikke unaturlig at de også bestemmer hvordan disse inntektene skal brukes.

Statens inntekter fra karbonavgiften vil sannsynligvis se ut som en omvendt U-kurve, der inntekten først er lav fordi karbonprisen er lav, deretter øker og når en topp fordi prisen øker og samfunnet ikke er tilstrekkelig omstilt, og til slutt synker ned mot null når samfunnet har omstilt seg. Det kan i verste fall føre til at staten i oppgangs- og toppfasen pådrar seg nye varige utgifter, basert på en nåsituasjon som ikke vil vare. Når provenyet synker, vil offentlige utgiftskutt eller skatteøkninger, eventuelt andre løsninger, bli nødvendig, dersom statsfinansene skal holdes noenlunde intakt.

Modell 2: Avgift til fordeling

En annen modell er at inntektene betales likt og direkte tilbake til befolkningen. En slik modell kalles gjerne karbonavgift til fordeling (KAF).

Har man høyere inntekt, har man i snitt et høyere forbruk, og dermed høyere utslipp. Karbonavgiftene vil derfor i størst grad betales av de med høy inntekt og høyt forbruk. Samtidig er utbetalingen lik til alle. Dermed er KAF omfordelende, og siden flertallet slipper ut mindre enn snittet, vil et flertall tjene økonomisk på det.

Fordelen med KAF er at det er enkelt å forstå, og utbetalingene er synlige. Synlighet kan skape oppslutning om karbonavgiftene. En annen fordel med KAF er at det holdes utenfor det ordinære statsbudsjettet. Dermed slipper man at staten fristes til å pådra seg varige forpliktelser som skaper problemer når provenyet faller.

Modell 3: Skattereduksjoner

Karbonavgifter innføres for å rette opp en markedssvikt. Markedssvikten i dette tilfellet er at karbonutslipp har en kostnad, i form av klimaendringer, som ikke hensyntas i handelen som foretas. Karbonavgiften setter en pris (forsøksvis!) lik denne kostnaden, slik at markedssvikten rettes opp, og markedet fungerer mer optimalt. Dermed kan man si karbonavgiften er effektivitetsfremmende. I tillegg kan man oppnå en effektivitetsøkning ved å bruke avgiftsprovenyet på å redusere effektivitetshemmende skatter, for eksempel inntektsskatten.

Fordelen med dette er at vi kan utnytte ressursene i samfunnet bedre, og dermed produsere mer velstand. Å bruke et karbonavgiftproveny på skattekutt, fremfor å øke offentlige utgifter, vil dessuten bidra til å øke folks makt over og ansvar for eget liv, fremfor å øke statens størrelse og makt ytterligere.

Ulempen er at en slik ordning kan få noen uheldige sosiale utslag, hvis ikke disse kompenseres særskilt. Det er vanskelig å gi skattekutt til noen som knapt betaler skatt fra før, for eksempel fordi de lever på offentlige stønader eller har veldig lav inntekt. Det kreves sannsynligvis andre økonomiske støttetiltak for å ta vare på disse gruppene når avgiftene økes.

Mange gode modeller

Det er altså flere ulike modeller for tilbakebetaling og bruk av karbonavgiften. Alle modellene er bedre enn den nye regjeringens modell, der man ønsker å skjerme sosiale og geografiske grupper fra avgiftene. Dette bryter med prinsippet om at forurenser betaler, og vil føre til sløsing med ressurser, ved at klimamålene dermed må nås på andre og mer ressurskrevende måter.

Innlegget er publisert i Vårt Land 17.12.2021.

mer om karbonavgifter

Gard Løken Frøvoll

Grønne avgifter vanlige folk kan godta

Det er en bred faglig enighet om at høye karbonavgifter er en effektiv klimapolitikk. Likevel har det vist seg vanskelig, både i Norge og internasjonalt, å innføre et høyt nok nivå på karbonavgiftene. Hva skyldes motstanden, og hvordan kan vanlige folk godta økte karbonavgifter?

Dette notatet forklarer hvorfor karbonavgifter er et godt verktøy mot klimaendringene, og drøfter fire ulike modeller for bruken av avgiftsinntektene.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Sondre Hansmark

Kraftmarkedet: Høye strømpriser er et signal om å investere i ny fornybar energi

Dette notatet ser på hvordan det norske og europeiske kraftsystemet fungerer, og forklarer hvorfor kraftprisene er så høye nå. Notatet ser også på hvorfor et velfungerende kraftmarked er viktig for vårt fremtidige behov for mer fornybar kraftproduksjon.
Klima og miljøNæringspolitikkSkatt og avgifter
global oppvarming, 1,5-gradersmålet, statsbudsjettet
Haakon Riekeles

Klimabudsjett – Hvordan få et statsbudsjett i tråd med 1,5-gradersmålet

Hvordan kan statsbudsjettet endres så det er i tråd med 1,5-gradersmålet, uten uakseptable økonomiske konsekvenser, og uten urettferdige utslag? Dette notatet prøver å svare på det.
Økonomisk politikkØkonomiKlima og miljøFinanspolitikk
Publisert: 19. desember 2021
CO2-avgift Karbonavgifter KAF
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

miljø skog
Gard Løken Frøvoll

Hvordan skape sirkulær økonomi?

Sirkulær økonomi er et ganske nytt begrep, som sto på trykk i en norsk avis for første gang i 2014.
ØkonomiØkonomiske systemerKlima og miljø
Gard Løken Frøvoll

Teori og praksis i klimapolitikken

En reduksjon av elbilsubsidiene vil aldri kunne stoppe den globale elbilrevolusjonen.
AvgifterSkatt og avgifter
El-bil og sykkel
Gard Løken Frøvoll

Klimaproblemet skyldes ikke mangel på elbiler

veier, og kan dermed fungere som en bremsekloss i overgangen til nye reisevaner og grønnere byutvikling.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
El-bil og sykkel
Gard Løken Frøvoll

Ruter-sjefen har rett, elbilfordelene bør reduseres

Det er på tide å vurdere de ulike elbilfordelene på nytt, og se spesielt nøye på fordelene som gjør bilbruk i storbyen mer attraktivt.
AvgifterØkonomiKlima og miljø
Mathilde Fasting

Liberal halvtime om klima og energi

Seks tirsdager på rad har klima og energi vært tema i vår podcast Liberal halvtime, der Mathilde Fasting er vertskap. Nå finner du alle episodene samlet her.
Klima og miljø
Vindmøller offshore
Sondre Hansmark

Den våte, lønnsomme drømmen

Regjeringens frykt for lønnsomme løsninger på klimakrisen forsinker det grønne skiftet. En våt, lønnsom drøm blir til et dyrt dagdrømmeri.
Klima og miljøSkatt og avgifter

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo