Temaside: Civita om utviklingspolitikk og bistand

Dette notatet drøfter hvorvidt bistand via Verdensbanken er effektivt, og anbefaler å gi mer av Norges bistand som kjernestøtte til Verdensbankens utviklingsfond (IDA).

Den tradisjonelle bistanden blir stadig utvannet til fordel for globale utfordringer som klimaendringer og pandemier. Hvordan skal utviklingspolitikken ta innover seg denne utviklingen? Og bør bistandsbudsjettet deles opp i to?

Hvordan kan 50 milliarder norske bistandsmidler gi størst effekt? Dette notatet forklarer hva effektiv bistand er og hvordan vi kan oppnå en mer effektiv bruk av norske bistandsmidler.

Hvilken bistand virker? Hva er de mest effektive bistandstiltakene? Hvordan oppnår vi mest mulig med norske bistandsmidler? Dette notatet presenterer tiltakene som gir best resultater og hjelper flest mennesker.

Hvordan kan fremvoksende økonomier balansere behovet for økt vekst og konsum, uten å forverre klimakrisen og ta hensyn til planetens bæreevne? I dette notatet pekes det på ett av tiltakene som kan bidra til at fremvoksende økonomier kan løfte sin befolkning ut av fattigdom på en bærekraftig måte.

Norsk utviklingspolitikk vil bli irrelevant dersom skillet mellom altruisme og giveres interesser står i veien for å løse felles utfordringer. Dette notatet ser på hvordan norsk bistandspolitikk kan bygge ned skiller og gi effektiv bistand.

Jobbskaping er nøkkelen til utvikling. Det finnes knapt noe som er bedre for samfunnsutviklingen enn lønnsomme bedrifter som skaper gode arbeidsplasser.

Reformer i bistands- og utviklingspolitikken har vist seg å være vanskelig. I dette notatet fremheves to begrensninger som hindrer endringer. Notatet presenterer også noen muligheter for å overvinne disse begrensningene. Endring vil kreve politisk handling, samt bedre analytiske og teknisk-faglige ressurser.

Alle vet at bistand kan lindre nød og gi bedre helse, og at mange lærer å lese og skrive på de nye skolene som bygges. Men rettferdiggjør suksesshistoriene utporsjonering av mer enn 35 milliarder norske bistandskroner årlig? Dette notatet er et forsøk på å se nærmere på noen av de mytene fortellingen om bistanden bygger på.

Det er ingen tvil om at gode institusjoner er avgjørende for utvikling, men mulighetene for at utenlandsk bistand kan bidra til å styrke eller reformere institusjoner er svært begrenset. Mislykkes de, risikerer de å ha brukt mye ressurser til liten nytte – ressurser som kunne ha blitt brukt effektivt til å avhjelpe fattigdom og fremme utvikling.

Hvordan kan Norge organisere utviklingspolitikken og bistandsforvaltningen bedre? Dette notatet går gjennom dagens organisering, og legger frem forslag til forbedringer.

Hva bør være Norges bidrag til avskaffelse av ekstrem fattigdom innen 2030?

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Dette notatet presenterer viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv og forutsigbar utviklingspolitikk.

Dette notatet skisserer noen av helsebistandens fremste utfordringer, drøfter politiske implikasjoner og kommer med anbefalinger for fremtidig norsk helsebistand. Last ned og les notatet her:

Ettersom Norges strategi for matsikkerhet etter planen utgår i år, er det nå en god anledning til å ta en strategisk vurdering av hvilken rolle norsk landbruksbistand skal spille internasjonalt. Last ned og les Civita-notatet her!

Dette Civita-notatet tar opp noen av bistandens grunnleggende dilemmaer knyttet til resultater. I dag bærer resultatarbeidet preg av strenge krav til konkrete resultater fra hvert enkelt tiltak, mens de overordnede utviklingspolitiske målene og prioriteringene er langt mer abstrakte og skiftende. Norsk bistandseffekt begrenses av at den alltid vil være et løst kompromiss mellom mange ulike politiske hensyn som ikke alltid trekker i retning av fattigdomsbekjempelse.

The diffusion of aid on a multitude of goals, fashions and stakeholders is ineffective. The gap between goals and promises on one hand and results and reality on the other is glaring. This paper argues that a new political narrative is needed, and that Norway must link its development goals directly to its means.