Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Foto: Ukrainian Presidential Press Office
Foto: Ukrainian Presidential Press Office
Demokrati og rettigheter

USA og Storbritannia er (igjen) Europas fremste forsvarere

Den store ubalansen i vestlig støtte til Ukraina viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet foreløpig er en ønskedrøm.

Mats Kirkebirkeland

Publisert: 31. august 2022

Onsdag 24. august feiret Ukraina sin uavhengighetsdag. I Kyiv ble markeringen blant annet feiret med et besøk av Storbritannias sittende (men politisk avgåtte) statsminister, Boris Johnson.

At det nettopp var den britiske statsministeren som ble invitert av Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, var ikke tilfeldig.

Hittil i 2022 har Johnson vært i Kyiv for å møte sin ukrainske motpart hele fire ganger (tre etter invasjonen). Kun Belgia og Tyskland har fått like mange besøk av Johnson som statsminister.

Det handler nok en del om Johnsons ønske om å gå i fotsporene til sitt politiske forbilde, Winston Churchill. Men det forklarer ikke Ukrainas villighet til å invitere ham.

For på sitt fjerde Kyiv-besøk hadde nemlig Johnson med seg en «bursdagspresang» til Ukraina verdt 54 millioner pund – som blant annet inneholdt 2000 droner.

Fra den andre siden av Atlanteren fikk Ukraina også en «bursdagspresang», da USA annonserte en militær assistansepakke på tre milliarder dollar. Den største amerikanske støttepakken til Ukraina så langt i krigen.

USA og Storbritannia gir mest

Ifølge siste rapport fra Kiel Institute For The World Economy (en av de mest anerkjente data-trackerne om Ukraina-krigen) har USA og Storbritannia i perioden 24. januar 2022 frem til og med 3. august gitt bistand for henholdsvis 44,5 og 6,5 milliarder euro (finansiell, humanitær og militær) til Ukraina.

Dette utgjør 52,8 og 7,7 prosent av den totale bistanden gitt til Ukraina i samme periode.

Til sammenligning har de to EU-stormaktene, Tyskland og Frankrike, bidratt med henholdsvis 3,1 og 1,15 milliarder euro i samme perioden. Dette tilsvarer 3,7 og 1,3 prosent av det totale støttebeløpet.

Men støtten fra USA og Storbritannia blir enda skjevere dersom man kun ser på militær bistand i samme periode.

USA og Storbritannia står for henholdsvis 77,8 og 10,3 prosent av all militær bistand til Ukraina.

Videre er det først og fremst amerikanerne som forsyner Ukraina med stadig mer avanserte militære kapasiteter, og ikke minst etterretning og militær rådgivning, mens britene tilrettelegger for opptrening av tusenvis av ukrainske soldater på britisk jord.

Til sammenligning brukte den norske regjeringen mange uker på å bestemme seg for om vi i det hele tatt kunne, men også om hvordan vi kunne, ta imot sårede ukrainske soldater i Norge.

Det ordnet seg heldigvis til slutt, og Norge bidrar nå også til opplæringen av ukrainske soldater i Storbritannia.

Men man kommer ikke utenom at det først og fremst er støtten fra de to anglosaksiske landene, USA og Storbritannia, som er blitt helt uunnværlig for at Ukraina skal ha en reell mulighet til å forsvare seg mot Russland.

Riktignok er det enkelte land, blant annet Norge og de baltiske landene, som gir mer støtte til Ukraina som andel av BNP. Men bortsett fra støtten fra Polen – som jeg skrev om i Minerva i juni – er USA og Storbritannias støtte suveren, i seg selv, men også som andel av BNP, hvor de to landene kommer på de neste plassene.

Det er ikke tilfeldig at da lokalmyndighetene i Kyiv endret 95 gatenavn som hadde tilknytning til Russland eller Sovjetunionen på uavhengighetsdagen nå nylig, så byttet de ut et gatenavn i det østlige Kyiv oppkalt etter St. Petersburg med Londonska – etter britenes hovedstad.

Europeisk sikkerhet ivaretatt av Europa – en ønskedrøm

Det mest slående når vi ser amerikanere og briters enorme bistand til Ukraina, er fraværet av bistand fra de to EU-stormaktene, Tyskland og Frankrike.

Riktignok har de to landene også bidratt indirekte gjennom støtten fra EU-institusjonene, men selv om man inkluderer denne støtten i tallmaterialet fra Kiel Institute For The World Economy, kommer de to landene langt ned på listen over bistand som andel av BNP til Ukraina.

Selv lille Norge, med en total støtte på 1,28 milliarder euro, har gitt mer i bistand til Ukraina enn Frankrike.

Ukraina-krigen viser at alt snakk om at europeerne, med Tyskland og Frankrike i spissen, selv skal ivareta Europas sikkerhet og geopolitiske interesser, foreløpig er en ønskedrøm.

Det er USA og Storbritannia som bærer den tyngste børen for å opprettholde den liberale verdensorden og som virkelig står opp for Vestens verdier, gjennom både hard og myk makt.

Ukraina-krigen bør være en «wake-up-call» for andre europeiske stater, inkludert Norge, for viktigheten av å opprettholde amerikanernes interesser i Europa og gode relasjoner til Storbritannia etter brexit.

USA og Storbritannia er (igjen) Europas fremste forsvarere.

Innlegget var publisert i Minerva 29. august 2022.

atom krig
Bård Larsen

En hvalross og kampen for tilværelsen

Nyhetsstrømmen i noen av de store mediene, inkludert NRK, fremstår som et lite svik mot de som kjemper med livet som innsats for demokratienes fremtid i Vesten.
InternasjonaltPolitikk og samfunnMedia
Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.
USADemokrati og rettigheter
5 mai
torsdag 5 mai 2022 kl. 12:00

Carl Bildt om Ukraina-krigen, NATO og Sverige

Se opptak av vår digitale Civitalunsj med Carl Bildt torsdag 5. mai.
UtenrikspolitikkDemokrati og rettigheterForsvar og sikkerhet
Zelenskyj Ukraina
Eirik Løkke

Ukrainas sak er vår sak

Polariseringen i Vesten er fremdeles en utfordring, og Trump kan fremdeles gjøre comeback. Men de siste månedene er det ingen som har gjort mer for å revitalisere ideen om Vesten enn Ukraina og president Zelenskyj.
InternasjonaltPolitikk og samfunnForsvar og sikkerhet
Eirik Løkke

Kampen om Ukraina

Hvordan skal vi oppsummere krigen i Ukraina etter to måneder? Og hva skjer videre?
DemokratiForsvar og sikkerhet
Mathilde Fasting

Francis Fukuyama om Ukraina og hans nye bok Liberalism and its discontents

Hør Fukuyamas kommentarer om Ukraina og samtalen om hans nye bok Liberalism and its discontents fra Solstrandseminaret 2022.
IdeerDemokrati og rettigheter
Publisert: 30. august 2022
Europa Ukraina
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

fotball
Henrik Lerstøl Bjørøen

Har vi sett regnbueflagg og sharia-lover i skjønn forening i Qatar-VM?

Mens vi snakket om boikott av fotball-VM og Fifa-protest i nord, hadde resten av verden øynene på ballen.
MenneskerettigheterDemokrati og rettigheter
Europa flagg
Mathilde Fasting

EU-debatt – en het potet

EU er som en het potet her til lands, ingen tør ta i den av redsel for å brenne seg, selv når det brenner i Europa.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Jan Erik Grindheim

Det er forskjell på politikk og forvaltning

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.
ØkonomiEU og EØS
demokrati
Eirik Løkke

Året da demokratiet slo tilbake!

Hva har amerikanske velgere, iranske kvinner og det ukrainske militæret til felles? De har på ulikt vis brukt året på å fremme liberale og demokratiske verdier.
DemokratiDemokrati og rettigheter
likestilling
Kristin Clemet

Hvorfor er det greit med bare 17 prosent menn i Forskningsrådets ledelse?

De store likestillingsutfordringene i Norge befinner seg ikke i privat sektor, men i offentlig sektor.
Likestilling og feminismeNæringsliv
styrerom
Mathilde Fasting

De gjør mer av det som ikke virker

Likestillingsarbeidet starter på bunnen, ikke på toppen i aksjeselskapenes styrer.
Likestilling og feminismeNæringslivNæringspolitikk

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo