Hva skjer med EØS-avtalen?
Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?
Publisert: 14. juli 2018
EØS-avtalen sikrer norske bedrifter like konkurransevilkår i EUs indre marked med 500 millioner innbyggere. Den er med på å trygge norske arbeidsplasser siden nesten halvparten av verdiskapingen i Norge går til eksport og 80 prosent av eksporten går til EU. Likevel er det bare fire partier som til nå har gått helhjertet inn for EØS-avtalen på Stortinget: Høyre, Ap, Venstre og KrF. Sp, SV og Rødt er mot EØS, MDG lite interessert, mens FrP vil reforhandle avtalen. Det nye er at også KrF, som stemte nei til EUs energibyrå Acer nylig, og Ap ser ut til å bli mer skeptiske til EØS.
EØS er ikke en tradisjonell handelsavtale mellom land, men et felles marked hvor felles regler sørger for friest mulig handel mellom mennesker. For å få dette til å fungere optimalt, må også trygder og andre rettigheter kunne tas med over landegrensene. Dette har FrP lenge vært skeptiske til, og i Aftenposten 16. juni sa partiets trygdepolitiske talsmann, Erlend Wikborg, at regjeringen må reforhandle EØS-avtalen. Et lignende forslag i Danmark er nettopp blitt avvist av EU-kommisjonen, siden det bryter med grunnprinsippet i EØS om fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital. Regjeringen vil derfor neppe fremme dette forslaget overfor EU. Det er derfor mer uklart hvordan Ap og KrF vil forsvare EØS-avtalen fremover.
I mars lanserte EU-kommisjonen planene om et nytt europeisk arbeidsmarkedsbyrå (ELA), som skal håndheve felles EU-regler for arbeidslivet i saker som gjelder flere land. Dette har Hadia Tajik truet med at Ap kan komme til å si nei til, hvis det fører til en svekkelse av muligheten til å regulere forhold i arbeidslivet nasjonalt (Dagsavisen 11. juni). Det ville være en dramatisk vending fra et parti som tradisjonelt har hatt som ett av sine fremste mål å skape forutsigbarhet og trygge rammevilkår for norske bedrifter og arbeidsplasser ved å være en garantist for EØS-avtalen. Men også fordi et slikt byrå kunne være med på å sikre gode norske velferdsordninger i kampen mot grenseoverskridende arbeidskriminalitet og sosial dumping.
Dagen etter at Tajik gikk ut mot arbeidsmarkedsbyrået, stemte Aps stortingsgruppe for å si nei til innføringen av EUs Jernbanepakke 4, som egentlig bare formaliserer en liberalisering av jernbanetrafikken i Norge Stortinget allerede har vedtatt. Aps nei fikk støtte av SV-leder Audun Lysbakken, som mener at dette er et gjennombrudd i kampen mot EU og EØS (ABC Nyheter 12. juni). Hvis Ap endrer sitt grunnsyn på EØS, er regjeringen avhengig av KrF for å sikre EØS-avtalen fremover. Vil KrF på vippen stå fast på sitt EØS-syn og sikre norske bedrifter og arbeidsplasser fortsatt forutsigbarhet?
Artikkelen er på trykk i Finansavisen 12.7.18.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
Vil populismen definere Europa i vårt århundre?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Jordbrukspolitikken i Norge og EU blir likere
Kan et EU-medlemskap styrke norsk jordbrukspolitikk?
Sentralbankens stilling i EU
Etter synsmåten i dag har sentralbankene i industrialiserte land en selvstendig stilling overfor politiske myndigheter. Men slik har det ikke alltid vært, heller ikke i EU-statene. Holdninger har skiftet med tiden, behovene, erfaringene og konvensjonell visdom.