Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Er dagens demokrati bedre enn sitt rykte?

Partier som Arbeiderpartiet og Høyre gjør det ikke nødvendigvis like bra i dag som tidligere. Men er det i seg selv en trussel mot demokratiet, spør Jan Erik Grindheim.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 23. mars 2022

Det er fullt mulig å tenke seg et overstatlig rammeverk for utviklingen av demokratiet i Europa.

Defineres folkepartier best ut fra valgoppslutning eller hva slags politikk partiene står for? Det spørsmålet stiller jeg meg etter idéhistoriker Tarjei Skirbekks innlegg i Aftenposten 15. mars. Han mener at jeg «bagatelliserer ytterkreftenes fremmarsj» i Europa, og at jeg har misforstått hva et folkeparti er.

Ifølge Skirbekk snakker vi om folkepartier hvis de har nådd 30 prosents oppslutning i valg. Og han kaller det en «halvsannhet» når jeg påpeker at det jeg kaller folkepartier, fremdeles har regjeringsmakten i 21 av EUs 27 medlemsland pluss Norge. Det vil si partier på midten av høyre-venstre-aksen i europeisk politikk som søker regjeringsmakt for å styre landet i en konsensuspreget retning, og som respekterer det liberale demokratiets grunnleggende spilleregler. For eksempel Arbeiderpartiet og Høyre her til lands.

Er nasjonalstaten den eneste legitime rammen?

Slike partier gjør det ikke nødvendigvis like bra i dag som tidligere. Men er det i seg selv en trussel mot demokratiet? I et velfungerende demokrati er det vel naturlig at støtten til de forskjellige partiene varierer over tid?

Og hvorvidt det er et problem når partier som står til venstre eller høyre for folkepartiene i sentrum, gjør det bra, kommer vel an på hvilket perspektiv vi legger til grunn for vårt syn på demokratiet?

Det skriver også professor Janne Haaland Matlary 16. mars i en replikk til mitt innlegg. Men hun mener samtidig at Europa står overfor to demokratiske problemer.

Det første er økt populisme, og med det en sterkere polarisering av politikken, slik også Skirbekk mener.

Det andre er redusert velgerinnflytelse, fordi internasjonale rettssystemer og organisasjoner i økende grad har innskrenket nasjonalstatenes politiske handlingsrom.

Men kan ikke en rettsliggjøring av politikken også være en styrke for demokratiet? Og er det gitt at nasjonalstaten er den eneste legitime rammen for politisk representative institusjoner og individuelle borgerrettigheter?

Økt valgdeltagelse blant unge

I motsetning til Matlary mener jeg at det er fullt mulig å tenke seg et overstatlig rammeverk for utviklingen av demokratiet i Europa, selv om dette kan fremprovosere populistiske motreaksjoner som kan utfordre demokratiet innenfra – slik hun riktig påpeker.

Jeg skulle selvsagt gjerne ha sett at valgdeltagelsen til Europaparlamentsvalget i 2019 var enda høyere enn 50,6 prosent.

Men samtidig var dette den høyeste valgdeltagelsen på 25 år. Det var dessuten 10 prosentpoeng høyere enn ved forrige valg. Det var nesten likt med det siste valget i 2020 til Representantenes hus i USA. Der var fremmøteprosenten 50,3 og den høyeste på over 100 år.

I begge tilfellene mener valgforskerne at det var økt valgdeltagelse blant unge som førte til at 50-prosentsgrensen ble nådd. Det skulle vel tilsi at begge disse overstatlige politiske institusjonene like godt kan gå en lys som mørk politisk fremtid i møte?

Innlegget var publisert i Aftenposten 21. mars 2022.

Jente med EU-flagg
Jan Erik Grindheim

Er demokratiet i Europa virkelig i krise, Toje og Matlary?

Dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei, skriver Jan Erik Grindheim.
Demokrati og rettigheterEU og EØS
3 mar
torsdag 3 mars 2022 kl. 19:30

Nasjonalstaten og demokratiet

Kagge forlag og Civita inviterer til boklansering på Bakgården på Løkka torsdag 3. mars kl. 19.30.
DemokratiPolitikk og samfunnInternasjonalt
24 nov
onsdag 24 november 2021 kl. 00:00

Hva skjer med de store folkepartiene i Europa?

Vi inviterer til boklansering og samtale om boken med forfatter Tarjei Skirbekk, VG-kommentator Tone Sofie Aglen og Civita-leder Kristin Clemet. Jan Erik Grindheim, som forsker på europeisk politikk, vil også delta. Aslak Bonde leder samtalen.
Ideer
Publisert: 21. mars 2022
Demokrati Europa Nasjonalstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Theodor Barndon Helland

Lite imponerende kritikk fra LO

LO-ansatte Arvid Ellingsen har lest mitt Civita-notat om korporatisme og er ikke imponert. Jeg er ikke særlig imponert over Ellingsens kritikk heller.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
EU, flagg, Brussel
Theodor Barndon Helland

Seniortankens EU-bekymringer er på sin plass

Seniortanken har mye rett i at det fort kan bli en enda større risiko å stå utenfor. Alt er ikke perfekt med EU, men EU påvirker oss og særlig unge har interesse av å få mer medbestemmelse.
Politikk og samfunnEU og EØS
Norske flagg, 17. mai
Jan Erik Grindheim

Kom mai, du skjønne milde

Mai er ikke bare vår vakreste vårmåned. Det er også måneden hvor vi feirer vår kamp for fred, frihet og fremgang!
DemokratiEU og EØS
traktor landbruk
Theodor Barndon Helland

Nok et eksempel på uheldig korporatisme?

I dag leverer Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sine krav til staten.
DemokratiInstitusjoner og forvaltningØkonomi
Theodor Barndon Helland

Korporatisme kan vel være en utfordring?

I Dagsavisen 23. april blir jeg avlagt en visitt av kommentator Jo Moen Bredeveien.
DemokratiInstitusjoner og forvaltning
Aslak Versto Storsletten

Legg ned fylkeskommunen

Legg ned fylkeskommunen og lag større, sterkere og bedre kommuner.
Institusjoner og forvaltning

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
civita@civita.no
Civita logo