Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
demokrati
Demokrati

Er dagens demokrati bedre enn sitt rykte?

Partier som Arbeiderpartiet og Høyre gjør det ikke nødvendigvis like bra i dag som tidligere. Men er det i seg selv en trussel mot demokratiet, spør Jan Erik Grindheim.

Jan Erik Grindheim

Publisert: 23. mars 2022

Det er fullt mulig å tenke seg et overstatlig rammeverk for utviklingen av demokratiet i Europa.

Defineres folkepartier best ut fra valgoppslutning eller hva slags politikk partiene står for? Det spørsmålet stiller jeg meg etter idéhistoriker Tarjei Skirbekks innlegg i Aftenposten 15. mars. Han mener at jeg «bagatelliserer ytterkreftenes fremmarsj» i Europa, og at jeg har misforstått hva et folkeparti er.

Ifølge Skirbekk snakker vi om folkepartier hvis de har nådd 30 prosents oppslutning i valg. Og han kaller det en «halvsannhet» når jeg påpeker at det jeg kaller folkepartier, fremdeles har regjeringsmakten i 21 av EUs 27 medlemsland pluss Norge. Det vil si partier på midten av høyre-venstre-aksen i europeisk politikk som søker regjeringsmakt for å styre landet i en konsensuspreget retning, og som respekterer det liberale demokratiets grunnleggende spilleregler. For eksempel Arbeiderpartiet og Høyre her til lands.

Er nasjonalstaten den eneste legitime rammen?

Slike partier gjør det ikke nødvendigvis like bra i dag som tidligere. Men er det i seg selv en trussel mot demokratiet? I et velfungerende demokrati er det vel naturlig at støtten til de forskjellige partiene varierer over tid?

Og hvorvidt det er et problem når partier som står til venstre eller høyre for folkepartiene i sentrum, gjør det bra, kommer vel an på hvilket perspektiv vi legger til grunn for vårt syn på demokratiet?

Det skriver også professor Janne Haaland Matlary 16. mars i en replikk til mitt innlegg. Men hun mener samtidig at Europa står overfor to demokratiske problemer.

Det første er økt populisme, og med det en sterkere polarisering av politikken, slik også Skirbekk mener.

Det andre er redusert velgerinnflytelse, fordi internasjonale rettssystemer og organisasjoner i økende grad har innskrenket nasjonalstatenes politiske handlingsrom.

Men kan ikke en rettsliggjøring av politikken også være en styrke for demokratiet? Og er det gitt at nasjonalstaten er den eneste legitime rammen for politisk representative institusjoner og individuelle borgerrettigheter?

Økt valgdeltagelse blant unge

I motsetning til Matlary mener jeg at det er fullt mulig å tenke seg et overstatlig rammeverk for utviklingen av demokratiet i Europa, selv om dette kan fremprovosere populistiske motreaksjoner som kan utfordre demokratiet innenfra – slik hun riktig påpeker.

Jeg skulle selvsagt gjerne ha sett at valgdeltagelsen til Europaparlamentsvalget i 2019 var enda høyere enn 50,6 prosent.

Men samtidig var dette den høyeste valgdeltagelsen på 25 år. Det var dessuten 10 prosentpoeng høyere enn ved forrige valg. Det var nesten likt med det siste valget i 2020 til Representantenes hus i USA. Der var fremmøteprosenten 50,3 og den høyeste på over 100 år.

I begge tilfellene mener valgforskerne at det var økt valgdeltagelse blant unge som førte til at 50-prosentsgrensen ble nådd. Det skulle vel tilsi at begge disse overstatlige politiske institusjonene like godt kan gå en lys som mørk politisk fremtid i møte?

Innlegget var publisert i Aftenposten 21. mars 2022.

Jente med EU-flagg
Jan Erik Grindheim

Er demokratiet i Europa virkelig i krise, Toje og Matlary?

Dystopiske fremstillinger selger, om de er sanne eller ei, skriver Jan Erik Grindheim.
Demokrati og rettigheterEU og EØS
3 mar
torsdag 3 mars 2022 kl. 19:30

Nasjonalstaten og demokratiet

Kagge forlag og Civita inviterer til boklansering på Bakgården på Løkka torsdag 3. mars kl. 19.30.
DemokratiInternasjonaltPolitikk og samfunn
24 nov
onsdag 24 november 2021 kl. 00:00

Hva skjer med de store folkepartiene i Europa?

Vi inviterer til boklansering og samtale om boken med forfatter Tarjei Skirbekk, VG-kommentator Tone Sofie Aglen og Civita-leder Kristin Clemet. Jan Erik Grindheim, som forsker på europeisk politikk, vil også delta. Aslak Bonde leder samtalen.
Ideer
Publisert: 21. mars 2022
Demokrati Europa Nasjonalstaten
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Europa flagg
Mathilde Fasting

EU-debatt – en het potet

EU er som en het potet her til lands, ingen tør ta i den av redsel for å brenne seg, selv når det brenner i Europa.
EU og EØS
Strøm, strømkabler, strøm, strømnett, Fjell-Norge, Rauland, Telemark
Jan Erik Grindheim

Det er forskjell på politikk og forvaltning

Norske politikere lokalt og nasjonalt bestemmer om norsk energipolitikk skal være en del av et større europeisk marked eller ikke. Det bestemmer ikke Acer.
ØkonomiEU og EØS
demokrati
Eirik Løkke

Året da demokratiet slo tilbake!

Hva har amerikanske velgere, iranske kvinner og det ukrainske militæret til felles? De har på ulikt vis brukt året på å fremme liberale og demokratiske verdier.
DemokratiDemokrati og rettigheter
Nicolae Ceaușescu
Bård Larsen

En julefortelling

Julen 1989 lærte Nicolae Ceaușescu at en diktators fall ikke alltid er en rosenrød fortelling. Vladimir Putins endelikt kommer neppe til jul i 2022, men kan han falle i nær fremtid?
InternasjonaltTotalitære og autoritære regimer
folk demokrati
Bård Larsen

Folket har alltid rett, bortsett fra når de tar feil

Vi var mange som forestilte oss at fremdriften mot mer demokrati, mer velstand og større frihet, knapt kunne reverseres. Men noe har åpenbart skjedd.
DemokratiDemokrati og rettigheter
privatliv
Jan Erik Grindheim

Har politikere rett på personvern?

Toleranse er grunnlaget for vårt demokrati. Men hvordan bør toleransen praktiseres i situasjoner hvor politikere utsettes for hets og sjikane?
DemokratiDemokrati og rettigheterPersonvern

Nyhetsbrev og invitasjoner

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo