Næringsliv

Aksjonærmodellen og fritaksmetoden – og det Erikstad ikke nevner

Terje Erikstad kunne nevnt i sin kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

Kristin Clemet

Mathilde Fasting

Publisert: 7. januar 2022

Kommentator Terje Erikstad omtaler aksjonærmodellen som «skattefordelen som er forbeholdt de aller rikeste» i DN 4. januar. Erikstad baserer sin kommentar på SSBs nye rapport om ulikhet, som inkluderer personlige eieres andel av tilbakeholdt overskudd i private selskaper.

Erikstad mener det er fascinerende at vi omtaler disse inntektene som innelåst. Han mener at store kapitaleiere kan la pengene være i selskapene, i stedet for å ta dem ut og betale utbytteskatt.

Det henger i luften i hans kommentar at dette ikke er bra, og at aksjonærmodellen bidrar til at privatpersoner som eier holdingselskaper, ikke betaler skatt.

Det Erikstad kunne nevnt i en slik kommentar om aksjonærmodellen og fritaksmetoden, er at det norske skattesystemet legger opp til at mennesker som driver næringsvirksomhet og investerer i næringsvirksomhet, skal plassere pengene sine i aksjeselskaper, ikke ta dem ut og bruke dem privat.

Tanken er at ny virksomhet, nye ansettelser, innovasjon og verdiskaping skjer gjennom aksjeselskaper, og at oppbygging av egenkapital kan gjøre aksjeselskapet mer solid og bidra til nødvendig omstilling.

Tidligere, det vil si før 2006, hadde Norge delingsmodeller og mer kompliserte regler for å hindre uheldige skattetilpasninger. I dag er den modellen fjernet. De som eier aksjeselskaper, og arbeider der, skatter som alle andre av den lønnen de tar ut. Velger de i tillegg å ta ut utbytte, betaler de nå 35,2 prosent skatt av dette.

I tillegg betales det 22 prosent skatt av alle overskudd i underliggende selskaper, og ved interne selskapsgevinster trekkes latent skatt fra. Aksjonærmodellen og fritaksmetoden sørger for at det ikke dobbeltbeskattes.

Til sist kunne Erikstad nevnt at dette systemet er gjengs i hele Europa. Modellen ble innført i Norge også fordi vi måtte tilpasse oss EØS-regler om utbyttebeskatning.

Innlegget var publisert i DN 6. januar 2022.

Mer om skatt

Rapport om bedriftseierskap, næringsaktivitet og skattebidrag

Målet med denne rapporten har vært å analysere omfanget av sysselsetting, skattebetaling og næringsaktivitet blant ulike eiergrupper i Norge, inkludert private norske eiere i formuesskatteposisjon.

NæringslivFormuesskattSelskapsskattNæringspolitikk

Mathilde Fasting

Frischsenteret og NMBUs analyse av formuesskatt

Dette notatet diskuterer Frischsenteret og NBMUs analyse av effektene av formuesskatt, ser på metoden og utformingen av analysen som er gjort, og kommenterer uklarheter eller svakheter. Notatet har også med relevante forhold vedrørende formuesskatten som ikke diskuteres i analysen.

FormuesskattNæringspolitikkSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skatt og samfunnsbidrag

Denne rapporten ser på norske eieres totale skatteinnbetalinger og samfunnsbidrag, og viser blant annet at svært få velstående mennesker i Norge ville vært nullskatteytere over tid, selv om formuesskatten på arbeidende, næringsrelatert kapital ble fjernet helt.

FormuesskattSelskapsskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Hva er skatt?

Denne pamfletten, skrevet av Mathilde Fasting, går gjennom de viktigste skattene og avgiftene vi har, og ser kort på den historiske utviklingen bak dagens skattesystem. 

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Mathilde Fasting

Skattejurist Bettina Banoun om norsk beskatning av aksjonærer og bedrifter

Er det riktig å beskatte norske aksjonærer hardere enn utlendinger? Hvordan har skattleggingen av norske eiere og bedrifter utviklet seg? Hør ny episode av Liberal halvtime med skattejurist i Wiersholm, Bettina Banoun.

FormuesskattØkonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Skatter skaper ikke verdier

Pletten syns at det er et problem at de store næringsvirksomhetene i Norge har blitt mer verdt. Hun nevner ikke med ett ord at dette dreier seg om hundretusener av arbeidsplasser.

Økonomi og velferd

Mathilde Fasting

Norge beskatter næringsformuer høyt

Privatboliger har lav skatt, men næringsformuer beskattes høyt. Det er godt et skatteutvalg nå vurderer «hvordan skattesystemet kan endres for å styrke produktivitetsveksten og konkurran­se­kraften».

FormuesskattNæringslivSelskapsskattSkatt og avgifter

Mathilde FastingKristin Clemet

Forskning fortjener debatt

«Det som er økonomifaglig eller skattejuridisk korrekt, er ikke alltid opplagt for vanlige borgere eller folkevalgte. Derfor må vi kunne debattere om verdiøkninger «låst» i bolig eller bedrift skal regnes som inntekt».

ForskningPolitikk og samfunnUlikhet

Kristin ClemetMathilde Fasting

Fag og politikk i ulikhetsdebatten

er kommentator Bård Bjerkholt at vi må skille mellom fag og politikk i ulikhetsdebatten. 2

ForskningUlikhet

Relatert

Steinar Juel

Man bør ikke lage regler for alt – og særlig ikke for ekstraordinær oljepengebruk

En regel for ekstraordinær oljepengebruk – som Ukraina-støtte – kan bli en snarvei til mer penger. Det er lett å definere noe som ekstraordinært.

Forsvar og sikkerhetFinanspolitikk

Lars Peder Nordbakken

En gründermelding uten problemanalyse og retning

Som tilfellene Sverige og Nederland viser, trenger ikke innovative gründere offentlig støtte. De trenger først og fremst bedre og sterkere generelle incentiver.

Innovasjon og entreprenørskapNæringspolitikk

Per Christiansen

Folkeavstemningen om EU i 1994

BREV nr. 47

I disse dager for tredve år siden, holdt Norge sin andre folkeavstemning om norsk medlemskap i EU. Situasjonen i Norge, Europa og verden i 2024 er nokså forskjellig fra den i 1972 og i 1994. Viktige argumenter fra de to tidligere valgkamper vil nok likevel være med i en kommende valgkamp om norsk EU-medlemskap.

EU og EØS

Aslak Versto StorslettenSteinar Juel

Irrasjonalitet satt i system

Etter at vi skrev om det lite kjente pasientrettighetsdirektivet, avlegger Hans K. Stenby oss en visitt i DN 14. november. Stenby mener vår tekst kan oppfattes slik at vi mener at mer bruk av behandling i utlandet vil kunne redusere helsekøene i Norge.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Lars Kolbeinstveit

Offentlig sektor må levere bedre, om arbeidstakerne skal få høyere lønn

Offentlig sektor bør lære av frontfaget og bli mer produktivt. Det kan gi grunnlag for Klaus Mohns prisverdige mål om økt lønn i velferdssektoren.  

Økonomisk politikkOffentlige utgifterArbeid og sysselsetting

Kristin Clemet

Hvorfor reduseres ikke skattene?

Da Stortinget laget handlingsregelen var det meningen at de ekstra oljepengene også skulle brukes til skattelettelser.

FinanspolitikkSkatt og avgifter