Denne pamfletten gir en oversikt over trender og utviklingstrekk som påvirker og vil påvirke Norge fremover. Last ned eller bestill boken her!

Internasjonalt er utviklingssamarbeid i rivende utvikling, men også i Norge er betingelsene for utviklingspolitikken i ferd med å endre bistanden. Dette notatet presenterer viktige forutsetninger og anbefalinger for en effektiv og forutsigbar utviklingspolitikk.

Fremveksten av tjenester som Uber synliggjør behovet for en liberalisering av en næring som synes å kveles av dagens reguleringsregime. I dette notatet sees det prinsipielt på hva delingsøkonomi er.

Cuba og Venezuela: Det er et kommunikasjonsproblem for LO at betydelige deler av organisasjonen lefler med autoritær sosialisme.

Investeringer i forskning og utvikling (FoU) er viktig for kunnskapsvekst og innovasjon som kilder til verdiskaping og velferd. Det er imidlertid ikke gitt at det er fornuftig for et land å sette seg et bestemt politisk mål for hvor mye offentlig og privat sektor til sammen skal bruke på FoU årlig.

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Kan det bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, hvis norsk økonomi svekkes og mer omfattende politiske prioriteringer må gjennomføres?

Norge trenger mer av både bredde- og elite-entreprenørskap for å utvikle en sterkere markedsdrevet motor for jobbvekst og fremtidig verdiskaping.

Det hevdes at ulikhetene nå endres raskt i Norge. Dette notatet ser på ulike mål på ulikhet siden årtusenskiftet, og viser at det er vanskelig å finne bevis for at ulikhetene nå er økende. Det er stabiliteten som er mest fremtredende.

Notatet argumenterer for at norsk høyere utdanning må bli bedre på tre områder: integrasjon av studenter sosialt og akademisk, deltagelse av studenter i forskning, og personlig kontakt mellom student og lærer.

Dette notatet drøfter årsaker til den lave arbeidsdeltakelsen blant flyktninger og mulige tiltak for å øke sysselsettingen. Notatet ser blant annet på utformingen av introduksjonsprogrammet, hvordan utdanningsmulighetene til flyktninger kan forbedres, og målrettede tiltak som kan gi en vei inn i arbeidsmarkedet for flyktninger med dårligere forutsetninger for å lykkes.

Den totale klimainnsatsen som planlegges frem mot 2030 er langt fra tilstrekkelig for å nå de klimamålene avtalen fastsetter. Det krever vesentlig økt innsats dersom det skal være mulig å nå togradersmålet.

I dette notatet drøftes mulighetene for å utforme en mer helhetlig flyktningpolitikk, som kan komme flere flyktninger til gode, og som samtidig kan begrense problemene knyttet til irregulær og ukontrollert migrasjon. Last ned og les notatet her:

I dette notatet vurderes foreldres rett til å bestemme om deres barn skal vaksineres. Hvor sterk er denne rettigheten? I hvor stor grad bør vi ta hensyn til barnets og samfunnets interesser?

Dette notatet skisserer noen av helsebistandens fremste utfordringer, drøfter politiske implikasjoner og kommer med anbefalinger for fremtidig norsk helsebistand. Last ned og les notatet her:

Siden 1970 har offentlig sektor vokst med 200 prosent. Hvordan ville Stortinget vært satt sammen hvis ansatte i offentlig sektor fikk bestemme? Last ned og les notatet her:

Dette notatet har en kritisk gjennomgang av eierskapet til landets kraftsektor. Hvordan forvalter lokale offentlige aktører de enorme verdiene som vannkraften representerer? Kan private aktører og en fjerning av hjemfallsretten forbedre dagens forvaltningsregime?

I dette notatet blir INs påstander satt under et kritisk søkelys basert på blant annet innholdet i SSBs rapport. Notatet konkluderer med at INs påstander ikke er holdbare, og at flere av SSBs funn reiser flere spørsmål enn de besvarer.

Den svært ekspansive finanspolitikken vil ha begrenset effekt på arbeidsledigheten, og er ikke bærekraftig over tid. Økt oljepengebruk er ikke svaret på en arbeidsledighet som kan bli værende høy over flere år. Last ned og les notatet her:

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

I dette notatet argumenteres det for at den ordningen vi har i dag, med adgang til å klage til Finansdepartementet over vedtak fattet av Finanstilsynet, ikke fungerer godt nok. Det bør derfor opprettes en egen nemnd for verdipapirforetak, som kan fungere som første klageinstans istedenfor Finansdepartementet.

Scheel-utvalget tar feil når det antar at dets forslag om skjerpet beskatning av norsk eierskap ikke vil svekke verdiskapingen og aktiviteten i økonomien. Både empiri og teori taler for at en kommende skattereform ikke bør øke den samlede kapitalbeskatningen på norsk kapital- og bedriftseierskap.

Dette notatet tar for seg sosial mobilitet-begrepet, og viser den sosiale mobiliteten i Norge og andre land. Last ned og les notatet her!

Har det vært noen utvikling i stemmegivningen som tydeliggjør eller endrer MDGs posisjonering? Realitetene fra kommuner hvor partiet er representert, viser at MDG i de fleste tilfeller stemmer med venstresiden.

Er Oslo så delt som mange vil ha det til? Påstanden om at Oslo er delt på midten, og at alt som ligger øst for delelinjen blir stadig verre, mens det i vest blir bedre, fjerner fokuset fra de faktiske utfordringene Oslo står overfor. Last ned og les notatet her!

Dette notatet argumenterer for at subsidiering av ny fornybar kraftproduksjon i Norge, gjennom en pliktig el-sertifikatavtale (grønne sertifikater), inngått med Sverige, er en svært kostbar og uhensiktsmessig klimapolitikk, som ikke i nevneverdig grad bidrar til reduksjon av klimagassutslipp.

En styrket satsning på nyetableringer og unge bedrifter er avgjørende for å drive frem den omstillingen som det er behov for i norsk næringsliv. Dette notatet tar for seg flere tiltak som vil være effektive for å stimulere til økt entreprenørskap i Norge, og som bør inngå i en diskusjon av bedrede rammevilkår for omstilling og nyskaping. Last ned og les notatet her:

Det er sjeldent at klimatiltak i landbruket diskuteres, til tross for at sektoren står for rundt en tiendedel av norske utslipp. I dette notatet spørres det først om jordbruket bør avgiftsbelegges, og deretter hvordan en slik avgiftsbelegging kan gjennomføres mest mulig effektivt. Last ned og les notatet her!

I dette notatet ser vi nærmere på norsk og internasjonal forskning på effektene av større lærertetthet og mindre klassestørrelse. Redusert klassestørrelse gir blandede resultater, og som oftest er effekten liten, særlig sett i lys av kostnadene ved dette tiltaket.

Tilliten i Norge og Norden er høy sammenlignet med tilliten i resten av Europa og verden. I dette notatet forsøker vi å forklare hvorfor det er slik. Vi ser også på ulike hypoteser om hva som truer det høye tillitsnivået i de nordiske landene.

I dette notatet setter vi tall på en påstand som har vært hyppig brukt av motstanderne av søndagsåpne butikker, nemlig at kommunal råderett over søndagshandel vil resultere i en kostnadsspiral som tvinger “alle” kommuner til å holde søndagsåpent og som resulterer i at ingen tjener på det.

Dette Civita-notatet tar for seg ulike virkninger dersom lavenergetiske kjernereaksjoner (LENR) blir en realitet. Notatet belyser hvorfor det er nødvendig for myndigheter og relevante fagmiljø å følge med i den pågående industrielle utviklingen med kommersialisering av energiproduksjon basert på LENR.

Ettersom Norges strategi for matsikkerhet etter planen utgår i år, er det nå en god anledning til å ta en strategisk vurdering av hvilken rolle norsk landbruksbistand skal spille internasjonalt. Last ned og les Civita-notatet her!

Djupedal-utvalget har foreslått en ny mobbepolitikk med om lag 100 nye tiltak mot mobbing i skolen. Utvalget legger vekt på at mobbepolitikken skal være kunnskapsbasert. Men det er på ingen måte sannsynliggjort at alle disse tiltakene vil ha noen effekt. Last ned og les Civita-notatet her!

Den virkelig store endringen gjennom det tjuende århundre var fremveksten av en eiendomsbesittende middelklasse, skriver Piketty i sin bok. Utfordringen fremover nå må være å videreutvikle og utvide dette eierskapet, heller enn å bare forsøke å legge begrensninger på formuer og inntekter blant de aller rikeste.