Norsk politikk

Nr.6 2016: Nisjepartier – en styrke eller svakhet for demokratiet?

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Kan det bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, hvis norsk økonomi svekkes og mer omfattende politiske prioriteringer må gjennomføres?

Jan Erik Grindheim

Publisert: 15. mars 2016

Så lenge de små partiene, med sine nisjesaker, trengs som koalisjonspartnere for de masse-mobiliserende partiene i norsk politikk, Høyre og Arbeiderpartiet, vil småpartiene kunne få en makt og innflytelse på politikken som går langt utover den støtten de har blant velgerne. Dette kan bli en demokratisk utfordring ved stortingsvalget i 2017, dersom norsk økonomi svekkes og det må gjennomføres mer omfattende politiske prioriteringer enn vi har vært vant til de siste femti årene med økonomisk vekst i Norge. Samtidig kan nisjepartiene miste sin relevans dersom Høyre og Arbeiderpartiet tar opp i seg de enkeltsakene disse partiene mobiliserer velgerne på.

Målet med dette notatet er å diskutere hvorvidt det fastfrosne partisystemet fremdeles holder, eller om fremveksten av nye politiske skillelinjer og partier de siste femti årene, har ført til grunnleggende endringer i vestlige partisystemer og måten moderne politiske demokratier fungerer på.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Lars Peder Nordbakken

Liberalt og anti-liberalt demokrati

Dette notatet retter et kritisk søkelys mot anti-liberale idéstrømninger. Notatet belyser noen vesentlige sider ved den anti-liberalismen vi i dag finner blant ytterlig-gående sosialister, autoritære nasjonalkonservative og i enkelte populistiske bevegelser. Notatet viser også at liberalismeforakten på de politiske ytterfløyene har mange likhetstrekk med anti-liberale strømninger som kom til å dominere den politiske offentligheten i Tyskland utover på 1920- og 30-tallet.

DemokratiLiberalisme

Ingrid Lerstad

Kriser og polarisering i USA – vil krigen i Ukraina forene amerikanerne?

Dette notatet ser på hvordan kriser og eksterne trusler påvirker graden av polarisering i USA.

USADemokrati og rettigheter

Skjalg Stokke Hougen

Liberale partier i Europa

I dette notatet sees det nærmere på den liberale partifamilien og på noen av de toneangivende partiene i Europa. Hva er partienes historiske opphav? Hvor står de politisk og ideologisk? Og hvilke partinavn og merkelapper benytter partiene seg av?

UtenrikspolitikkIdeerEU og EØS

Aslak Versto Storsletten

Trenger vi fylkeskommunen?

Kan oppgavene som i dag hviler på fylkeskommunen heller utføres av større kommuner? Er fylkeskommunen derfor overflødig?

Institusjoner og forvaltningDemokrati og rettigheter

Theodor Barndon Helland

Tette bindinger mellom Ap og LO – uheldig korporatisme?

I Norge forbindes korporatisme med Arbeiderpartiet og båndene mellom Arbeiderpartiet og LO. Er dette forholdet uheldig for norsk politikk? Hvilke konsekvenser kan en økende politisk makt til interessegrupper som LO gi? Dette notatet ser på hva korporatisme er og hvordan dette innvirker på det norske politiske systemet

IdeerInstitusjoner og forvaltningNorsk politikk

Bård Larsen

Valg i Ungarn – En folkeavstemning om demokrati

De siste ukene før valget i Ungarn har vært en nedtur for opposisjonen. Meningsmålingene viser at den taper terreng. I tillegg har Fidesz en betydelig fordel fordi Orbán gjennom en årrekke har endret valgsystemet til egen gunst. Det er altså ganske lite som tyder på et regjeringsskifte. Hva skjer i så fall med Ungarn og europeisk samarbeid?

Totalitære og autoritære regimerDemokrati og rettigheter