Velferdsstaten

Nr. 26 2015: Bedre etter snar! – Om prioritering av psykisk helsehjelp

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

Publisert: 3. november 2015

Helsemyndighetene omtaler psykiske lidelser som dagens største folkehelseutfordring. Psykisk helse blir prioritert på helsebudsjettene, og lavterskeltilbud bygges kraftig ut. Sykefravær og uføre-ytelser begrunnet i psykiske lidelser har skutt i været de siste 20 årene.

Det er selvsagt svært positivt at psykisk sykdom blir mer akseptert, og at bevilgningene økes. Men vi er antagelig ikke særlig mye sykere enn før. En rekke momenter tyder på at vi er inne i en diagnose-epidemi, der det vi har tolket som en vekst i psykiske lidelser i Norge, egentlig er en vekst i antall ulike diagnoser og lavere inngangskriterier for å kvalifisere til en diagnose.

I 2011 ga Folkehelseinstituttet ut en rapport om psykisk helse, med tittelen ”Bedre føre var”, hvor man blant annet gikk inn for omfattende lavterskeltilbud. I dette notatet argumenteres det for en ”heller etter snar”-holdning: I stedet for å prioritere lavterskeltilbud for alle, bør de som virkelig sliter, med alvorlig svekket funksjonsgrad, prioriteres.

Last ned og les notatet her: 

Relatert

Mats Kirkebirkeland

Tiltak for flere barnefødsler

Hva er grunnen til de fallende fruktbarhetstallene i Norge? Hvilke tiltak kan settes inn for å motvirke nedgangen og eventuelt snu tallene?

Velferdsstaten

Aslak Versto Storsletten

Økte egenandeler hos legen

Fastlegene og fastlegetjenestene står overfor mange utfordringer fremover. Vi må tenke nytt og annerledes om finansiering av helse- og omsorgstjenester i Norge. Dette notatet foreslår høyere egenandeler som én av flere løsninger på utfordringene fastlegene har i dag.

VelferdsstatenVelferdstjenester

Oda Oline Omdal

Det beste barnevernet er offentlig og privat

Hva skyldes problemene? Hvordan er samspillet mellom statlige, kommunale og private aktører i dag? Og hva vil de private aktørenes rolle være i fremtidens barnevern?Dette notatet ser nærmere på barnevernet.

VelferdsstatenPrivate i velferden

Jon Nicolaisen

Kredittrasjonering og utlånsregulering – er det snart på tide å slippe til flere i boligmarkedet?

Utlånsforskriften som ble innført i 2015 skal vurderes på nytt høsten 2022. Er det snart er på tide å gjennomføre lettelser eller avvikle reguleringen i lys av dagens økonomiske bilde?

BoligpolitikkØkonomi og velferd

Henrik Lerstøl Bjørøen

Rusreform: konfliktens kjerne

Dette notatet drøfter de viktigste konfliktlinjene i debatten om en rusreform. Målet er å belyse de mest sentrale utfordringene for at partene skal komme til enighet.

Ruspolitikk

Aslak Versto Storsletten

Marsdals metode: Debatten om kommersielle aktører i barnehagesektoren

Dette notatet ser på fem påstander fra lederen for Manifest tankesmie, Magnus Marsdal, og viser hvordan Marsdals påstander ikke egner seg som et beslutningsgrunnlag når fremtidig organisering og finansiering av private barnehager fremover skal diskuteres.

Private i velferdenVelferdstjenester