Som samfunn må vi alltid vokte oss for å handle på grunnlag av moralsk panikk.

I et sekulært Norge anno 2021 er knapt noe hellig. Bortsett fra FN, da.

"Knut Olav Åmås fortjener ros for den positive utviklingen han bidro til i Aftenposten, og som syntes å forplante seg til andre aviser."

I disse juletider er det vanlig å se tilbake på året som gikk. For egen del er det ett forhold som peker seg ut: At følelser og intuisjon har tatt enda mer plass i det offentlige ordskiftet enn tidligere. Er det en bra ting?

"Det er vanskelig å se at de mange uttalelsene som nå kommer fra Arbeiderpartiet, viser respekt for dem som mener at dette er dypt etiske spørsmål", skriver Torstein Ulserød.

"Det har tydeligvis falt deler av venstresiden svært tungt for brystet at jeg var invitert til NRK for å kommentere det svenske valget sist søndag." Kristin Clemet svarer.

"Det er en argumentasjon som er kjennetegnet av at det lages et dramatisk generelt bilde basert på anekdoter, og der hele bransjer av virksomheter, og politiske motstandere, tillegges de minst aktverdige motiver."

"I et fritt samfunn kan ikke samfunnsdebatten legges opp som en sammenhengende holdningskampanje, om hensikten er aldri så god."

"Skal høyrepopulismen bekjempes hardt og effektivt, kan vi ikke opptre med doble standarder hvor normer for retorikk ikke gjelder likt for alle. De fleste velgerne misliker det sterkt. Doble standarder er mat for populismen". Lars Kolbeinstveit i Aftenposten.

"Det er ingen tvil om at vi må være på vakt mot sinne som er motivert av fremmedfrykt eller konspirasjoner, men sinne som er næret av ideer som at «vi vet bedre, og vi kjemper for det gode og liberale», er ikke noe særlig bedre", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Skal vi opprettholde et godt arbeidsliv – og også fremover ha råd til gode velferdsordninger – er vi helt avhengig av et fritt næringsliv, som ses på som en helt naturlig og likeverdig del av det norske fellesskapet." Lars Kolbeinstveit i DN.

"Braadland fremstår sår på sin egen venstresides vegne. Kan hende blir ikke Braadland fornøyd før det utelukkende skrives honnørord om venstresiden? Kanskje mener Braadland i fullt alvor at det autoritære egentlig er et eksklusivt høyresideprosjekt? Vel, det stemmer ikke. Verden er et vanskelig sted." Bård Larsen svarer.

"Hvis man legger til grunn at man må ha direkte kjennskap til et felt eller problemstilling for å kunne ha en mening, blir åpen debatt og et representativt demokrati umulig", skriver Lars Kolbeinstveit.

"Det er ganske oppsiktsvekkende at to økonomer i sentrale norske finansinstitusjoner uttrykker forståelse for ensidige handelstiltak som dette", skriver Steinar Juel.

"Norge trenger flere sterke eiere, og det er viktig å ta vare på de private eierne vi har", skriver Mathilde Fasting i Finansavisen.

"De siste dagene har nok mange oppfattet det norske storting som en barnehage. Vi har savnet en voksen som kan rydde opp i kaoset. Det er ganske utrolig at Sylvi Listhaug fikk ta den rollen", skriver Lars Kolbeinstveit.

"For mange på venstresiden har Sylvi Listhaug vært den perfekte fiende. Hvis de velger å beholde henne som hovedfiende etter at hun ikke lenger er statsråd, er det deres egen skyld hvis hun blir stadig mektigere", skriver Haakon Riekeles.

"Man skulle tro homobevegelsens mange seire førte til litt mer senkede skuldre. Men kampen for «saken» fremstår stadig mer uforsonlig," skriver Torstein Ulserød.

"Det bør være rimelig enkelt å skille mellom personer som står for demokratiske verdier og personer som ikke gjør det," skriver Eirik Løkke.

"Kommentatorenes dom viser at bøllete oppførsel belønnes, særlig når den består av menn som snakker over og avbryter kvinner," skriver Haakon Riekeles.

"Å snakke rett fra levra er egentlig en måte å rope hva som helst på. Noen ganger forkledd som ydmykhet. Andre ganger uten forkledning i det hele tatt. Men vi liker ikke at noen vi ikke liker snakker rett fra levra. Og da er vi like langt," skriver Bård Larsen hos VG.

Det er mange kvinner i toppen av norsk politikk, men det er, relativt sett, få kvinner som deltar i samfunnsdebatten. Hvorfor er det slik?

"I dekningen av Rødts forhandlinger med byrådspartiene i Oslo fremstilles det typisk som om vi her har å gjøre med et parti som bare kjemper enda litt hardere for mer penger til velferd enn de andre venstreside-partiene," skriver Torstein Ulserød i Aftenposten.

"Debatten om Osvald-monumentet viser hvor vanskelig det er å diskutere med vidt forskjellige premisser og forståelser lagt til grunn," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Jeg vil hevde at Skavlan, i intervjuet med Åkesson, i større grad viste frem sine antipatier enn han har gjort under andre intervjuer," skriver Eirik Løkke i et svar til Hans Petter Sjøli i VG.

"Frp vil, ifølge eget program, gjøre større (men ikke systembrytende) inngrep i asylpolitikken enn andre partier. Dette kunne Frp utmerket meislet inn i sin retorikk uten å gå over den usynlige streken. Men språket sprer altså usikkerhet: Er det også andre, «mindre aktverdige» årsaker til Frps innvandringspolitiske engasjement? Bård Larsen skriver på VG Nett.

"Selv syns jeg den største svakheten ved intervjuet er at det i liten grad får frem hva Åkesson egentlig står for, fordi det blir så viktig for Skavlan å få frem hva han står for. Men et godt intervju er, etter min mening, et intervju som avdekker og avslører intervjuobjektets holdninger og meninger," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Skavlan gjorde et ganske godt intervju. Det gjorde Åkesson også. Taperne er alle som jublet foran TV-en på fredagskvelden," skriver Paul Joakim Sandøy hos Minerva.

"Logikken, ifølge disse analysene, er at en regjering som møter motstand, må gi seg, eller at den må unnlate å fremme forslag som den fornemmer kan føre til «bråk». Men idealet for politisk lederskap kan ikke være at vi til enhver tid skal ha et minimalt konfliktnivå," skriver Torstein Ulserød i Dagsavisen.

"Jeg har aldri ment eller sagt at ikke mediene bør gjengi undersøkelser som gjøres av f.eks. Utdanningsforbundet eller Kommunenes sentralforbund. Det eneste jeg gjorde, var å reise spørsmål om hvorvidt mediene også bør dekke andre nyheter, som kan gi et annet eller bredere bilde, like godt," skriver Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Charlie ble angrepet fordi de stod ganske alene, mens resten snakket om andre ting. Svært få valgte å publisere karikaturene eller faksimiler av dem. Det er for så vidt ikke vanskelig å forstå at det ble sånn, men å snakke høystemt om at selvsensur er forkastelig og at man nå skal være modige, er etterpåklokt," skriver Morten Kinander og Bård Larsen på VG Nett.

"Det er tydelig at mediene syns det kvalifiserer som en «nyhetssak» at noen påstår noe, tror noe eller tipper noe. Men hvilket ansvar har de samme mediene for selv å forsøke å bringe fakta på det rene - eller å bringe tilsvarende nyhetssaker om fakta når slike foreligger?" Kristin Clemet skriver i Dagsavisen.