Formuesskatten bør fjernes

De positive fordelingsvirkningene av formuesskatten er, etter vår mening, nærmest av symbolsk karakter. De negative virkningene på verdiskaping og investeringer i næringsvirksomhet i Norge er derimot betydelige – og det bidrar til å svekke vår evne til å finansiere velferdsstaten i fremtiden. Derfor bør formuesskatten fjernes, skriver Kristin Clemet og Villeman Vinje i DN.

Kristin Clemet

Villeman Vinje

Publisert: 8. august 2014

Av Kristin Clemet og Villeman Vinje, Civita

De som er mot å fjerne formuesskatten, peker gjerne på tre argumenter for å beholde den: De mener den er nødvendig for at de superrike skal betale skatt, for at vi skal unngå nullskatteytere og for at vi skal greie å finansiere velferden.

Men formuesskatten rammer først og fremst personer med små formuer. Og jo større formuene er, jo større deler er plassert i næringsvirksomhet. De aller rikeste, som har en formue på over 100 millioner kroner, utgjør under 0,2 prosent av alle som betaler formuesskatt, mens de bruker rundt 90 prosent av formuen sin på næringsvirksomhet.

Formuesskattens omfordelende virkning er dessuten forsvinnende liten. Det som betyr mest for fordelingen, er velferdsstaten og offentlige overføringer. Skattesystemet betyr langt mindre, og bare to prosent av fordelingen skyldes formuesskatten. Fordelingsvirkningen av formuesskatt på næringsvirksomhet er grensende til null.

Nullskatteyterproblemet er dessuten ikke reelt, da kapitalen til de rikeste bidrar med langt mer i direkte skatter via bedriftene enn formuesskatten utgjør. Det er også ytterst få velstående som personlig ikke vil betale skatt. Finansdepartementet har anslått at det ville vært om lag 400 personer (ikke 4000-6000, som Røe Isaksen sier) med formue over 10 millioner kroner som ikke ville vært personlige skatteytere, dersom formuesskatten hadde vært fjernet i 2013. Men blant disse er det nok en større andel med relativt lav formue og næringsdrivende som går med tap.

De som ønsker å fjerne formuesskatten, legger gjerne vekt på fire andre argumenter: De mener at formuesskatten svekker effektiviteten i økonomien, at den tapper bedriftene for kapital, at den favoriserer utenlandske bedrifter, og at den svekker viljen og evnen til å investere i næringsvirksomhet. Det siste øker også oljeavhengigheten og svekker potensielle skatteinntekter fra den verdiskapende delen av økonomien.

I 2010 var industri-investeringsnivået utenom oljesektoren i Norge det fjerde laveste i OECD. I en undersøkelse foretatt blant norske bedrifter, svarte om lag 50 prosent at de ville øke investeringene eller aktivitetsnivået i bedriftene, mens nesten 30 prosent svarte at de ville styrke egenkapitalen, dersom formuesskatten ble fjernet. Verdiskapingen, og andre skatteinntekter, går derfor opp, dersom formuesskatten avvikles.

DN har snakket med enkelte forskere som er uenige i at formuesskatten bør fjernes (5.8.), og noen av dem mener at de har et mer «nøytralt syn» enn f.eks. Civita har. Men hva man betrakter som relevante fakta, og hvilken vekt man tillegger dem, vil selvsagt alltid være preget av ens verdier og politiske ståsted. Ingen forskere kan gi oss et faglig fasitsvar på om det er riktig å fjerne formuesskatten eller ikke. Forskningen kan, slik Civita har gjort, belyse argumentene for og mot med tall og fakta, men til slutt må det foretas en avveining av de ulike argumentene som er lagt frem. Det er fint at forskere deltar i den politiske debatten, men det er en illusjon å tro at de representerer et verdifritt eller nøytralt ståsted. Ikke minst i debatten om formuesskatten er dette svært tydelig.

Derfor bør formuesskatten fjernes.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv fredag 8. august 2014.

Les mer om andre Civita-publikasjoner om formuesskatt her!