"Det som bekymrer meg, er at flere enn Hessen skal tro at tankesmiene er en slags utspillsfabrikker som engasjerer seg i samfunnsdebatten uten en faglig og akademisk forankring. Det ønsker nemlig ikke Civita å gjøre", skriver Kristin Clemet i Morgenbladet.

"Skal tankesmiene ha livets rett, må de være noe mer enn forutsigbare motdebattanter. Og skal de tilføre debatten noe nytt, må de selvsagt – i tillegg til sine ideologiske posisjoner – bidra med noe faglig," skriver Kristin Clemet i DN, i et svar til førsteamanuensis Erling Sivertsen ved Høgskulen i Volda.

"I Klassekampens oppslag om tenketankene 27. oktober, basert på Paul Bjerkes nye bok om medier, makt og politikk, fremkommer det opplysninger om Civita som ikke er helt presise." Kristin Clemet i Klassekampen:

Kristin Clemet retter opp feil i Vårt Land.

Får vi et representativt bilde av ulikhetsforskningen og -debatten i verden ved bare å følge den norske forskningen og debatten? Jeg tror ikke det.

Axel Fjeldavli gjentar det gamle glansnummeret om at KrF vil dø ut, fordi det bare har gamle velgere. Men han kan ikke ha fulgt med i timen.

Media etterlyser ofte næringslivsledere og -eiere i samfunnsdebatten, men flere av medielederne selv forholder seg skuffende tause i offentligheten.

Jeg har presentert forskningsfunnene akkurat slik de er: Osloskolen har gått fra å prestere dårligere enn resten av landet til å prestere bedre, både når det gjelder faglige resultater og gjennomføring. Den er også blitt mer utjevnende.

Aftenposten senker seg ned til et nivå hvor det er om å gjøre å stigmatisere alle som bidrar til vårt velferdssamfunn med sin kompetanse og kapasitet, kapital og kreativitet, skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"De som kaster terninger, avslører mer om sin egen uvitenhet enn om statsrådenes dyktighet." Kristin Clemet i Aftenposten:

"Jeg ser for meg at det norske selvbildet vil forandres, og at dét igjen vil påvirke vårt forhold til omverdenen. Det har, i hvert fall etter min mening, vært en tendens til selvgodhet og isolasjonisme i norsk samfunnsdebatt," skriver Kristin Clemet i Svenska Dagbladet.

"99,5 prosent av skoletiden brukes til andre ting enn prøver og testing. Men for at denne tiden skal kunne brukes til beste for den enkelte elev, trengs det kunnskap og informasjon om hvor elevene står, hva slags utfordringer de har og hvilken hjelp de kan trenge," skriver Kristin Clemet på sin blogg.

"Elevene bruker cirka 15 timer på obligatoriske prøver i løpet av ti år. Det er under 0,2 prosent av all den undervisningstiden elevene minimum har krav på," skriver Kristin Clemet.