Tendensiøst i BT om formuesskatt
Det er feil at alle fagfolk er enige og støtter venstresiden
Publisert: 11. juni 2025
Kommentator i BT, Frode Bjerkestrand, vet hva han mener om formuesskatten. Han støtter venstresidens syn, og han vil gjerne argumentere for det. Men metoden han bruker, er utspekulert. Han later som han skal hjelpe leserne med å «rydde» i debatten og presentere fakta. Men resultatet kunne like gjerne vært en brosjyre fra Arbeiderpartiet.
Bjerkestrand avslører at han ikke har oversikt over formuesskattens politiske historie. Han tyr i stedet til klisjeer for å fortelle oss at det er «sterke krefter», «milliardærer» som «flytter til Sveits» og «de mest velstående» som legger premissene for debatten, «med høyresiden, lobbyister og organisasjoner som heiagjeng» – mens «venstresiden og fagøkonomene» sier at skatten fungerer.
En mer forutinntatt fremstilling skal man lete lenge etter.
Det var Bondevik 2-regjeringen (som jeg selv var medlem av), bestående av Høyre, KrF og Venstre, som tidlig på 2000-tallet la frem den siste store skattereformen.
En helt sentral del av denne reformen var at det skulle innføres utbytteskatt i Norge. Regjeringens forslag var at dette skulle skje samtidig som formuesskatten ble trappet ned og fjernet.
Næringslivet hadde den gangen tillit til at det var dette som ville skje og støttet derfor reformen.
Da Stoltenberg 2-regjeringen kom, skjedde det likevel ikke. I stedet fikk vi både utbytteskatt og formuesskatt, som gradvis er økt kraftig. Mens den samlede formuesskatten på næringskapital i 2005 utgjorde cirka 3 milliarder kroner nominelt, utgjør den i dag ca. 21 milliarder kroner. I tillegg kommer utbytteskatten på ca. 43 milliarder kroner, det vil si at den samlede eierbeskatningen utgjør ca. 64 milliarder kroner i 2025. Det er over 20 ganger nivået i 2005.
Motstanden mot den sterkt økte eierbeskatningen er stor i hele næringslivet. Alliansen for privat norsk eierskap (Eierskapsalliansen), som i mange år har arbeidet for en reduksjon av formuesskatten, består av hele 12 næringsorganisasjoner med til sammen én million arbeidstakere. Og som Bjerkestrand sikkert vet: De aller fleste bedrifter i Norge er små og mellomstore.
Bjerkestrand tar også helt feil når han påstår at alle fagfolk er tilhengere av formuesskatten. Fagfolk og forskere er uenige, noe som blant annet kan ha sammenheng med den faglige bakgrunnen de har. Bare ved NHH i Bergen fins det forskere som sitter vegg i vegg, og som har helt ulike syn på formuesskatten.
Bjerkestrand kan ha rett i at de befinner seg på «ulike planeter», men fremstillingen hans er tendensiøs. En mer nøytral fremstilling kunne lyde slik:
Alle skatter har både positive og negative sider. De som vil beholde formuesskatten, legger mest vekt på fordeling her og nå. De som vil fjerne formuesskatten, legger mest vekt på effektivitet og verdiskaping, som vil gi mer å fordele siden.
En god skatt er utformet slik at investeringer som er lønnsomme før skatt, også er lønnsomme etter skatt. Selskapsskatten, som er en overskuddsskatt, er derfor en godt utformet skatt.
Formuesskatten, derimot, kan gjøre lønnsomme investeringer ulønnsomme. Når Norge i tillegg er alene om å ha en slik skatt, er det ekstra negativt for innovasjonen. Og dessverre er det mye som tyder på at Norge halter etter våre naboland når det gjelder innovasjon, entreprenørskap, forskning og tilgang på privat kapital.
Bjerkestrand skriver at «uten skatten, vil landets aller rikeste slippe all skatt», men det er ikke sant. Ingen kan leve av luft. Alle må betale skatt av arbeidsinntekt og av utbytte. I tillegg betaler selvsagt selskapene som de rike eier, selskapsskatt.
Bjerkestrand skriver videre at «norske eiere betaler ganske lite skatt på formuen sin, sammenlignet med andre land», men dette er unyansert. Sannheten er at nordmenn betaler lite skatt på den delen av formuen som er hytter og hus, mens vi betaler mye skatt, kanskje mest i Europa, på næringsformue.
Bjerkestrand kommer til slutt inn på alternativer til formuesskatten, nemlig eiendomsskatt og arveskatt, men da forsvinner plutselig premissgiverne for debatten ut av ligningen. Mange av dem som er motstandere av formuesskatten, er tilhengere av en form for eiendomsskatt.
Og selv om arveavgiften ble fjernet av Solberg-regjeringen, ble den erstattet av en annen arveskatt (kontinuitetsprinsippet) som over tid er antatt å gi økt skatt ved arv av næringseiendom. Heller ikke det har Bjerkestrand fått med seg.
(Teksten var for lang for BT. Derfor publiseres den her.)





