Det er mer enn søkt når Aslak Bonde dømmer «høyreskolen» med utgangspunkt i fjorårets Pisa-undersøkelse.

"Ordet "minoritetsspråklig" etterlater ofte et feilaktig inntrykk. Mange tror at de bare snakker urdu, arabisk eller et annet ikke-vestlig språk. Men mange av dem snakker utmerket norsk og kan flere andre språk i tillegg," skriver Kristin Clemet i Signert-spalten i Aftenposten.

"Det aller viktigste er å satse på læreren og på gode skoleledere. Gode, kompetente og ambisiøse lærere kan gjøre underverker i møte med eleven. Derfor bør lærerutdanningen bli femåring, opptakskravene til lærerutdanningen bør skjerpes ytterligere, og tilbudet om etter- og videreutdanning til lærere som allerede er i skolen, må bli bedre," skriver Kristin Clemet hos NRK Ytring.

Inntrykket noen av mine motdebattanter etterlater, kan ikke skyldes annet enn vranglesing av mine tekster.

Tonje Brennas innlegg i friskoledebatten holder dessverre et svært lavt presisjonsnivå. Det er politisk agitasjon og argumenter som er grepet ut av luften.

Kristin Clemet svarer Astrid Sverresdotter Dypvik.

"På tross av proklamasjoner om det motsatte: Det er ikke lett å se hva Aftenposten er uenig med oss i når det gjelder å beskrive levekårsforskjellene i Oslo." Erik Nordbø og Kristin Clemet i Aftenposten.

"De rødgrønne må naturligvis føre den skolepolitikken de vil. Men de burde slutte å snakke i et så ekskluderende språk at de barna som går på en Montessori-skole, blir stående utenfor fellesskapet. Ingen barn går hjemmefra for å «gå på fellesskolen». De går på skolen - enten de setter kursen mot den offentlige nærskolen, Steinerskolen eller Nyskolen," skriver Kristin Clemet i Ukeavisen Ledelse.

Først og fremst drives utdanningspolitikere i liberale demokratier av et ønske om å skape en så god skole at den kan fylle sitt samfunnsoppdrag, også når verden er i endring.