Forleden omtalte jeg Senterpartiet som vårt mest nasjonalistiske og nasjonalkonservative parti. Det har fått enkelte, blant annet Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, til å reagere, skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

Kristin Clemet blogger om Dagbladets lederartikkel: "Dagbladet står altså frem som en prinsipiell motstander av merkelappklistring og tar avstand fra "fordummende merkelappreduksjon". Det er nesten så man ikke tror sine egne øyne. For lederen er jo ikke bare et oppgjør med alle som bruker denne debattteknikken. Den er også et oppgjør med utallige ledere og kommentarer som Dagbladet selv har publisert."

"Å mene at eieren er viktig, er ikke det samme som å mene at alle andre er uviktige. Private bedrifter trenger både arbeidskraft, kapital og gode eiere," skriver Kristin Clemet i Klassekampen.

"Det er tydeligvis forskjell på å være del av en mindretallsregjering og hele tiden være utsatt for reell kontroll av mediene og opposisjonen - og å være del av en flertallsregjering, som bare er utsatt for formell kontroll, som likevel ikke får konsekvenser. Da kan man legge seg til arbeidsvaner som ikke så lett tåler dagens lys," skriver Kristin Clemet på bloggen.

"Departementene har fått svakere gjennomføringskraft, og kan i verste fall bli til kortsynte PR-maskiner", skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"I en kommentar i Dagbladet skriver Stein Aabø at «overføring av arbeidsgiveransvaret til kommunene og økt privatisering har ført til lavere kvalitet og større ulikheter i den svenske skolen» - og at dette er en politikk som ble «kopiert» da jeg var minister. Men Aabø må både lyve litt og underslå fakta for å få påstanden sin til å stemme. Her er noen av de opplysningene Aabø ikke har tatt med," skriver Kristin Clemet i Dagbladet.

"Oppslag i Vårt Land 8. og 9.februar fremstiller Civita's skoleringsvirksomhet som et slags indoktrineringsprosjekt, der ungdomspolitikere fra bl.a. KrFU skal "lures" til å bli liberalister. Dette gir et veldig misvisende bilde", skriver Kristin Clemet i Vårt Land.

Kristin Clemet svarer i Dagbladet: "Arbeiderpartiet greier tydeligvis ikke å føre en saklig debatt om den nordiske modellen. Anette Trettebergstuen gir meg riktig nok et svar på mitt innlegg om modellen, men mesteparten av svaret er på skoledebatt-nivå. Men la meg prøve en gang til ved å være helt konkret: Jeg skrev at vi trenger arbeidslivsreformer, fordi arbeidstidsreglene er foreldet, mens arbeidslivet har forandret seg sterkt."

"Det er alltid vanskelig å spå om fremtiden. Det beste vi kan gjøre, er å forsøke å beregne virkningen av ulike fremtidsscenarier og valg vi kan gjøre. Men alle som deltar i debatten, har én ting til felles: De kan i liten grad foreta beregninger selv. De er nødt til å stole på de beregningene Finansdepartementet og Statistisk sentralbyrå legger frem," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

"Rikdommen har gitt oss et samfunn med enorme muligheter. Ingen har noen sinne hatt større muligheter til å velge en livsvei som gir mening. Men valgfrihet forplikter og henger nøye sammen med ansvar – både for den enkelte, i relasjon til andre og for samfunnsfellesskapet. Vi har også et ansvar for andre enn oss selv. Vi kan selve velge hvordan vi vil bruke de mulighetene Norge nå har," skriver Kristin Clemet i Aftenposten.

Marius Doksheim og Kristin Clemet svarer Jostein Aarrestad i BT: "slik fungerer markedsøkonomien. Omstilling er viktig. Norske arbeidstakere merker presset også fra internasjonal handel, teknologiske endringer eller skiftende moter. Likevel kommer vi, og som oftest også de selv, bedre ut til slutt. Innvandring fungerer på samme måte som handel."

I Dagsavisens leder 6.9. står det mye rart. Hvem som har skrevet den, er ikke godt å vite, siden det er hemmelig. Men vedkommende kan umulig vite mye om embetsverkets arbeidsform eller betydning for vårt demokrati. Kristin Clemet i Dagsavisen.

"Frihet er ikke noe vi får, det er noe vi har. Derfor er det viktig at de som vil innføre nye forbud og påbud – eller som ikke vil fjerne de vi har – har begrunnelsesbyrden. Det er altså de som vil ha eller opprettholde et forbud som må forklare hvorfor det er viktig", skriver Kristin Clemet og Mathilde Fasting i DN.