I denne pamfletten utfordres forestillingen om at myndighetene kan løse problemene markedene ikke kan løse. Ved hjelp av fagretningen public choice viser forfatterne hvordan og hvorfor myndighetene ofte ikke makter å hindre eller rette på markedssvikten – og hvorfor offentlig inngripen kan gjøre problemene større.

Truslene mot personvernet er blitt så omfattende og alvorlige at mange nå ønsker å ta sterkere til motmæle. Krav om frihet, privatliv og personvern vil alltid møtes med argumenter om sikkerhet og nytte. Prinsipielle argumenter for liberale rettigheter kommer ofte til kort. Bør vi reflektere mer over hvordan inngrep i personvernet forandrer samfunnet?

Denne pamfletten inneholder tre essays om konservatismen. Til sammen presenterer de de konservative ideene, sentrale tenkere og skoleretninger og ikke minst konservatismens historiske rolle.

Denne essaysamlingen viser hvordan kristendemokratiet hører hjemme i en bredere borgerlig idétradisjon. Vi har valgt ut det fundamentale: Menneskesynet, samfunnssynet og folkepartitanken. Det handler om verdiledet tenkning, som alternativ til systemtro og interessekamp. Kristendemokratiet har vært en kraft for utvikling av flernivåstyring, fra det lokale og nasjonale til det internasjonale.

Denne pamfletten inneholder tre essays om liberalismen. Til sammen presenterer de den liberale tradisjonen, sentrale tenkere og skole-retninger og ikke minst liberalismens historiske rolle.

Friheten til å velge er et grunnleggende liberalt prinsipp og blir et viktig tema i valgkampen. Hvordan ser fremtidens valgfrihetsreformer ut? Skal vi få lavere skatter, færre forbud, fritt valg av omsorgstjenester eller flere friskoler?

Selv om politikken på velferdsområdet først og fremst er preget av kontinuitet, kan man i debatten få inntrykk av at man står overfor vidt forskjellige realiteter og menneskesyn. Ikke minst preger dette venstresidens retorikk. Venstresidens velferdspolitikk er forsøkt definert som moralsk «riktig», som «bedre» enn alternativet og som «den norske måten» å gjøre det på. Resultatet er at velferdsdebatten er preget av en tilbyderpolitikk, der folket primært forstås som mottakere av offentlige goder og tjenester, mens staten og politikerne får rollen som givere. Jo mer de gir, jo bedre gjør de jobben sin, skriver språkviter Eirik Vatnøy.

Journalistikk og retorikk i norsk valgkamp TV er uten tvil den viktigste valgkamparenaen i Norge i dag. Sammenlignet med andre land har norske medier en enestående kontroll over valgkampen. Norske medier har stor journalistisk frihet, men de har også stor innflytelse på hvordan politikernes budskap når frem til velgerne. Denne pamfletten setter et kritisk søkelys på hvordan politikken fremstilles og kommuniseres i TV-valgkampen.

Mange etterkommere etter innvandrere til Norge gjør det bra. Denne pamfletten presenterer en rekke portrettintervjuer med etterkommere i Norge, enten født her eller kommet tidlig med foreldrene. De har det til felles at de er konkrete eksempler på god sosial mobilitet.

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet i vårt liberale demokrati. Samtidig er ytringsfriheten omstridt, og med jevne mellomrom oppstår det debatter om dens begrunnelse og dens grenser. Debatten om ytringsfrihet er sammensatt, og uklarheter omkring dens begrunnelse og mål bidrar noen ganger til en debatt hvor en snakker forbi hverandre. Samtidig tvinger uklarhetene frem tydeligere definisjoner av hva man mener når man snakker om ytringsfrihet. Bidragsyterne til denne antologien har på forskjellige måter bidratt til en klargjøring av ytringsfrihetens begrunnelser, dens dilemmaer eller mangel på sådanne.

Mange mener at globaliseringen fører til større ulikhet og fattigdom, truer velferdsstaten og sysselsettingen, skader miljøet og øker risikoen for internasjonale konflikter. Motstanderne påstår at kulturelt mangfold blir til forflatet amerikanisert monokultur. De påstår at makten overføres fra nasjonalstaten til multinasjonale selskaper.