Flisespikkeri fra Faktisk.no
Skatten er særnorsk, fordi den er utformet på en særnorsk måte, og den er høyst sannsynlig også særnorsk, fordi den treffer eiere av små og mellomstore bedrifter i større grad og med større styrke enn den gjør i de andre landene med formuesskatt, skriver Kristin Clemet.
Publisert: 22. august 2017
Forleden kommenterte jeg hvordan Faktisk.no faktasjekket et utsagn om formueskatten som Jonas Gahr Støre kom med i en debatt med Erna Solberg. Faktisk.no bedømte utsagnet som «helt sant», enda svaret var helt irrelevant som svar på spørsmålet han fikk, og helt irrelevant som argument i debatten om formuesskatten.
Nå har Faktisk.no faktasjekket et annet utsagn om formuesskatten, som Jan Tore Sanner har kommet med – nemlig om det er sant at formuesskatten er «særnorsk». Og her konkluderer Faktisk.no med at utsagnet er «delvis feil».
Men hvordan kom Faktisk.no frem til denne konklusjonen?
Faktisk.no har sjekket om det finnes andre land som har formuesskatt. Det viser seg, som vi vet, at det fortsatt finnes noen få land som har formuesskatt, men at ingen har en formuesskatt som er lik den norske. Et gjennomgående trekk er at den slår inn på et høyere nivå, og/eller at det er mange unntaksregler. Et mulig unntak er Sveits, som delvis har en formuesskatt som ligner vår. Det er likevel i praksis vanskelig å sammenligne Norge og Sveits, siden kantonene i Sveits i stor grad selv kan bestemme hvordan skatten skal utformes. Såvidt jeg kan forstå, er også skatten på et lavere nivå.
Et godt kontrollspørsmål fra Faktisk.no kunne derfor vært dette: Hva må en typisk eier av en mellomstor bedrift betale i formuesskatt av bedriftens verdi i de respektive landene? Er det noen som må betale like mye som i Norge? Dette spørsmålet har ikke Faktisk.no stilt, men mitt tips er at svaret på det siste spørsmålet er nei.
Men selv om dette svært relevante spørsmålet ikke er stilt, kan vi likevel slå fast følgende: Skatten er «særnorsk», fordi den er utformet på en særnorsk måte, og den er høyst sannsynlig også «særnorsk», fordi den treffer eiere av små og mellomstore bedrifter i større grad og med større styrke enn den gjør i de andre landene med formuesskatt. Og selv om vår formuesskatt skulle være mer lik den sveitsiske formuesskatten enn den er lik de andre landenes formuesskatt, er den altså likevel ikke helt lik den formuesskatten de har i Sveits.
I tillegg er kanskje følgende av en viss relevans for en vurdering av «sannhetsgehalten» i Sanners utsagn:
Faktisk.no har altså kommet til at det for tiden betales en form for formuesskatt i Sveits, Spania, Frankrike, Nederland og Liechtenstein. Men dette er jo ikke land som har innbyggere som eier mye i Norge. Utenlandske konkurrenter i Norge kommer stort sett fra Sverige, Danmark, USA og Storbritannia, og dette er land som ikke har formuesskatt. Sagt med andre ord: Siden de utenlandske konkurrentene i Norge i så stor grad kommer fra land som ikke har formueskatt, vil skatten for norske eiere i praksis uansett virke «særnorsk».
Utsagnet som Sanner kom med, og som Faktisk.no ønsker å sjekke, er dette: «Vi vil fjerne den særnorske straffeskatten på norskeide jobber». Men siden Faktisk.no ikke er helt sikker på hvordan de skal forstå ordet «særnorsk», har de også henvendt seg til direktøren i Språkrådet. Hun kan fortelle at «særnorsk» «både kan bety «noe vi bare har i Norge», og «noe vi gjør på en egen måte i Norge».»
Alt oppsummert: Utsagnet, som Jan Tore Sanner har kommet med, er – ifølge normal språkbruk og Språkrådets definisjon av ordet «særnorsk» – helt sant. Formuesskatten er særnorsk, fordi vi har utformet den «på en egen måte i Norge». Den er i praksis også svært særnorsk fordi den etter alle solemerker er høyere i Norge enn i andre land, og fordi det i all hovedsak er land som ikke har formuesskatt, som konkurrerer med norskeide bedrifter i Norge. I tillegg kan det jo nevnes at et par av landene som fortsatt har formuesskatt, planlegger å fjerne den.
Når Faktisk.no bedømmer Sanners utsagn som «delvis feil», er det, i beste fall, flisespikkeri.
Noe lignende skjedde da den andre faktasjekkeren, Detektor på NRK, mente at Audun Lysbakken tok «delvis feil» da han sa at 98.000 barn lever i «fattige» familier fremfor å si familier med «vedvarende lavinntekt». Det norske fattigdomsbegepet er et relativt fattigdomsbegrep, og det betyr at våre fattige ikke lever på eksistensminimum eller er fattige på samme måte som de er i mange andre land. Det er selvsagt fint å opplyse om hva «fattig» betyr i Norge, men det er flisespikkeri å arrestere en politiker fordi han eller hun bruker ordet «fattig» om de som, tross alt, er de fattigste (eller minst rike) i vårt samfunn.
Og for å vende tilbake til formuesskatten og illustrere hvor absurd denne faktasjekken kan være:
Støre kommer med et utsagn som, etter at rådgiveren hans har presisert hva det betød, viser seg å være sant – men som er helt irrelevant for debatten og for spørsmålet han fikk.
Sanner kommer med et utsagn som, etter at Språkrådet har forklart hva det betyr, viser seg å være sant – og som er helt relevant for debatten.
Likevel mener Faktisk.no at den ene snakker «helt sant», mens den andre får vite at han tar «delvis feil».
Å sjekke fakta på denne måten bidrar ikke til å opplyse debatten, men til å forvirre den.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 22.8.17.
Mer fra bloggen
Karl Munthe-Kaas, Arbeiderpartiet og formuesskatten
Klassekampen trenger lønnsomme bedrifter
NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter
Vi må diskutere skatt, og det er fint at debatten er litt ideologisk
Tendensiøst i BT om formuesskatt
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
