Klassekampen trenger lønnsomme bedrifter

Kristin Clemet

Publisert: 12. juli 2025

I dag koster det 52 kroner å kjøpe Klassekampen.

I virkeligheten koster det mer.

Hvert år får nemlig Klassekampen millioner av kroner i pressestøtte.

I 2025 er støtten på 45 millioner kroner. Dette er penger som må betales av alle skatteytere, også av dem som ikke leser avisen.

Det er interessant at en avis, som er så avhengig av subsidier fra andre, ikke viser den ringeste interesse for hva det vil si å starte og drive bedrifter som må være lønnsomme, i Norge.

Avisen har ofte gode og interessante saker om politikk, men dekningen av økonomi og næringsliv er både mager og dårlig.

Klassekampen skriver selvsagt litt om «rikinger» og formuesskatt, men da er det ofte virkelighetsfjernt, respektløst og kunnskapsløst. Det fikk vi et godt eksempel på i dagens avis.

Der får vi vite at vi ikke har noe særnorsk problem med kapitalflukt og formuesskatt. Det viser en rapport fra et firma som heter Henley & Partners.

Rolf Aaberge, som nå er tilknyttet Universitetet i Oslo, advarer riktig nok mot å stole på rapporten, siden den er laget av et kommersielt selskap og ikke kvalitetssikret som forskning.

Men likevel:

Henley & Partners «anslår» at det er flere rikinger som vil flytte fra Tyskland, Frankrike og Spania i 2025 enn som vil flytte fra Norge. Mens det «bare» vil flytte 150 «dollarmilliardærer» fra Norge i år, vil hele 400 «dollarmilliardærer» flytte fra Tyskland. Underforstått: Den særnorske formuesskatten er ikke så fæl som mange påstår at den er.

Det er mulig at det er jeg som har tungt for det, men i min bok er 150 nordmenn relativt sett mye mer enn 400 tyskere. Det bor tross alt nesten 85 millioner mennesker i Tyskland.

Det interessante er at Klassekampen kunne funnet kvalitetssikrede tall for den utflyttingen som allerede har skjedd fra Norge, ved å klikke seg inn på Civitas hjemmeside. Vi har nemlig – i et samarbeid med forskere ved både Handelshøyskolen BI og NHH – kartlagt omfanget. Det er foreløpig ikke stort, men veksten i utflyttingen av nordmenn som eier og driver betydelig næringsvirksomhet, har vært svært sterk under Støre-regjeringen. Og jo større formuene av næringsvirksomhet er, jo sterkere er veksten.

Årsaken til at de flytter, vet vi også en del om, blant annet fordi noen har undersøkt det, og fordi mange av dem som har flyttet, uttaler seg offentlig om det: Norske private eiere blir i mange tilfeller en byrde for sine egne bedrifter, fordi de må betale en formuesskatt og en utbytteskatt som utenlandske og offentlige bedriftseiere slipper å betale.

Men dette tror ikke Aaberge på. Han mener at Norge er et «skatteparadis» for kapitaleiere, at de bare flytter for å få minst mulig skatt, og at de som flytter, er en trussel mot demokratiet.

Aaberge kan også fortelle at det ikke har vært noen sterk skjerpelse i formuesskatten de siste 25 år.

Det er kanskje litt pussig at folk flytter fra et «skatteparadis» for å få mindre skatt, og å fremheve flytting som et stort problem for demokratiet i en tid hvor demokratiet faktisk er truet av mange andre og, vil jeg si, viktigere årsaker.

Det fremstår muligens også som litt rart å mene at det ikke har vært noen sterk skjerpelse av formuesskatten de siste 25 år når den totale eierbeskatningen har økt fra ca. 2 milliarder kroner i 2005 til ca. 65 milliarder kroner i 2025. Men jeg skal la det fare.

I rettferdighetens navn må det også legges til at skatteadvokat Bettina Banoun, som har et helt annet syn enn Aaberge, slipper til i reportasjen. Det etterlatte inntrykk er uansett det samme: Det kan ikke være sant at formuesskatten er så skadelig som «rikingene» påstår.

I den politiske debatten hører vi ofte at det er viktig å lytte til dem som har skoene på.

Akkurat i dette tilfellet kunne man for eksempel tatt seg bryet med å lese Finansavisen. Finansavisen får ikke pressestøtte, og det er muligens derfor den koster nesten 100 kroner. Men det bør Klassekampen ta seg råd til.

Hver eneste dag i sommer intervjuer Finansavisen folk som eier og driver bedrifter som må være lønnsomme. Mange av dem står nok Klassekampen kulturelt og politisk veldig fjernt, men det de sier, kan jo være interessant likevel. Samtlige mener at formuesskatten er skadelig for norsk privat eierskap, og for utviklingen av solide og innovative norske bedrifter.

I lørdagens avis får vi også vite mer om hva den særnorske eierbeskatningen kan føre til:

Mange eiere har riktig nok flyttet ut, men det gjør på en måte også bedriftene. Finansavisen rapporterer om 120 norske vekstbedrifter som er kjøpt opp av utlendinger de siste fire årene. Og reportasjen forteller hvorfor det skjer: Norske bedrifter går på billigsalg til utlendinger, fordi de har råd til å betale mer for bedriftene enn nordmenn kan. Utlendinger behøver ikke å «regne inn» at de må betale formuesskatt.

Samtidig viser reportasjen at det kan oppstå en farlig dynamikk: De eierne som flytter ut, og som slipper å betale formuesskatt, flytter også gradvis investeringene sine ut av Norge. Dermed blir det også vanskeligere for nye potensielle vekstbedrifter i Norge å skaffe kapital. Det er tross alt våre hjemlige kapitalister som oftest stiller opp for gründerne i den tidlige fasen.

De som uttaler seg i Finansavisen, sier altså noe helt annet enn Aaberge sier, og som Klassekampen formidler.

De er ikke opptatt av minst mulig skatt (selv om noen sikkert også er det), men av at skattesystemet skal være innrettet slik at vi sikrer et mest mulig solid og mangfoldig næringsliv i fremtiden. De mener at vi trenger flere lønnsomme vekstbedrifter, fordi det vil være bra for Norge å komme inn i en god dynamikk, der det skapes arbeidsplasser og bedrifter som vokser, og som kan betale skatt fordi de er lønnsomme.

De sier i bunn og grunn det samme som hele 11 næringsorganisasjoner har sagt helt siden den siste store skattereformen i 2005/06: Formuesskatten skader det norske privateide næringslivet.

Det er kanskje en overdrivelse å si at de som intervjues i Finansavisen, først og fremst er opptatt av Klassekampen. Men i ytterste konsekvens er det jo dette det dreier seg om: Vi kan ikke fortsette å subsidiere Klassekampen, hvis ikke andre bedrifter lykkes med å tjene penger og gå med overskudd.

Publisert: 12. juli 2025