Karl Munthe-Kaas, Arbeiderpartiet og formuesskatten
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas fronter Arbeiderpartiets forsvar for formuesskatten – men hans eget forslag til «justering» vil koste staten mer enn de borgerlige partienes kuttplaner
Publisert: 22. august 2025
Oda-gründeren Karl Munthe-Kaas er en av få gründere og private norske eiere som er tilhengere av formuesskatten.
Han stiller nå opp i valgkampen for Arbeiderpartiet. I en video sammen med Jens Stoltenberg og Tonje Brenna snakker han om hvor viktig det er at vi beholder formuesskatten. Hvis vi fjerner den, sier Munthe-Kaas, må den erstattes av andre skatter som er mer skadelige for bedriftene.
Munthe-Kaas har møtt kraftig motbør. Finansmannen Eirik Furuseth er blant dem som har reagert, både på de argumentene Stoltenberg og Munthe-Kaas legger frem, og på at Munthe-Kaas bruker seg selv og Oda som et eksempel. Ifølge Furuseth er ikke Munthe-Kaas, og hans historie som Oda-gründer, representativ eller relevant for debatten om formuesskatten.
Det som har fått mindre oppmerksomhet, er et innlegg som Munthe-Kaas senere har skrevet i E24 under overskriften «Hvorfor prøver noen å avspore debatten om formuesskatt?»
Her viser det seg at også Oda-gründeren mener at det er visse problemer med formueskatten, og at han ønsker å «justere» den.
Han har to forslag:
- For det første vil han øke bunnfradraget til over 50 millioner kroner.
- For det andre vil han innføre en «utsettelsesordning dersom en eier har nesten hele formuen sin i ett enkelt selskap – for eksempel mer enn 75 prosent. Da bør formuesskatten kunne utsettes til verdiene faktisk kan realiseres gjennom salg eller utbytte. Formuesskatten bør justeres etter hva verdien på selskapet er når aksjene selges.»
Er det et godt forslag?
Å gjøre det Munthe-Kaas foreslår, er selvsagt bedre enn ikke å gjøre noe. Men jeg tviler på at det er et bærekraftig forslag, og jeg skal forklare hvorfor.
I 2025 estimerer Finansdepartementet at formuesskatten for personlige skatteytere utgjør 34 milliarder kroner, betalt av til sammen 718.800 skatteytere. Dette fordeler seg med 21 milliarder kroner på næringsaktiva («arbeidende kapital») og 13 milliarder kroner på privatøkonomiske aktiva. (Eierbeskatningen er summen av formuesskatten på næringsaktiva på 21 milliarder kroner og utbytteskatt på 43 milliarder kroner.)
I dag er bunnfradraget i formuesskatten i underkant av 1,8 millioner kroner.
Hvis man øker bunnfradraget, vil færre betale formuesskatt. Det betyr også at inntektene til stat og kommune fra formuesskatten vil bli mindre – akkurat slik de blir, hvis man fjerner formuesskatten på næringskapital eller fjerner den helt.
Hvis bunnfradraget økes til (minst) 50 millioner kroner, slik Munthe-Kaas foreslår, vil formuesskatten reduseres fra 34 milliarder kroner til ca. 11 milliarder kroner. Det er et «provenytap» på 23 milliarder kroner og er altså «dyrere» for staten enn at man fjerner formuesskatten på næringskapital (21 milliarder kroner).
Sagt med andre ord: Munthe-Kaas sitt forslag til «justering» av formuesskatten «koster» mer enn forslaget som Høyre, KrF og Venstre går til valg på. Og siden han mener at de borgerlige partiene må erstatte formuesskatten med andre skatter, så må vel det også gjelde hans eget forslag?
Hva utsettelsesforslaget hans vil koste staten, vet jeg ikke, men det kommer uansett i tillegg.
Jeg vet ikke om Munthe-Kaas har nevnt dette forslaget for Arbeiderpartiet og om det er noe Arbeiderpartiet har sagt at det kan vurdere. Det hadde i så fall vært interessant å vite.
Et bunnfradrag på 50 millioner kroner vil føre til at formuesskatten bare omfatter 7500 personer (som utgjør de om lag 0,2 prosent rikeste), altså langt færre enn de som betaler formuesskatt i dag.
Isolert sett er jo det en forbedring, men jeg tror, som sagt, ikke at løsningen er bærekraftig.
Det betyr nemlig at nesten all formuesskatt da vil være skatt på næringskapital. Det vil fordele seg med ca. 1,8 milliarder kroner på privatøkonomiske aktiva og 9,5 milliarder kroner på næringskapital («arbeidende kapital»).
Alle de som da må betale formuesskatt, tilhører de topp 1 prosent rikeste, og det er jo dette som er Munthe-Kaas sitt poeng: Han vil at de rikeste fortsatt skal betale formuesskatt.
Problemet er bare at de rikeste også har den største andelen av formuen sin i næringskapital, og at det er selskapene deres som bidrar mest til verdiskapingen og sysselsettingen. Den rikeste 0,1 prosent-gruppen står for 22 prosent av arbeidsplassene, 25 prosent av lønningene, 40 prosent av omsetningen, 31 prosent av verdiskapingen og 44 prosent av selskapsskatten betalt av norskeide selskaper i fastlandsøkonomien (2023). Næringsbidraget til de 0,2 prosent rikeste vil være noe høyere enn dette.
Det er også denne gruppen som i størst grad flytter fra Norge på grunn av de skatteøkningene som har skjedd under Støre-regjeringen. Det årlige gjennomsnittlige antallet personer med direkte bedriftseierskap som flyttet fra Norge under Støre-regjeringens to første budsjettår, sammenlignet med gjennomsnittet under Solberg-regjeringen, økte med hele 373 prosent for eiere med formue over 50 mill. kroner. De bidro i gjennomsnitt med 7,4 millioner kroner i personlig skatt i året før de flyttet ut. I tillegg bidro selskapene deres i gjennomsnitt med 40,7 millioner kroner i selskapsskatt.
Det er også disse kapitaleierne som bidrar mest til det økosystemet som gründere er så avhengige av. Som ABG-topp Knut Brundtland sier til Dagens Næringsliv: Tilgangen på norsk risikokapital til gründere har falt kraftig. Han sier at formuesskatten teller negativt, og at det spesielt gjelder formuesskatt på aksjer. Det betyr nemlig «at kapitaltilgangen fra norske eiere blir mindre og det rammer verdiskapingen, og gjør at verdiskapingen flytter utenlands».
Brundtlands budskap er ikke unikt. Det er i grunnen dette som nå sies av alle med kunnskap om dette markedet.
Alt i alt vil jeg si at det var temmelig overraskende at Munthe-Kaas, etter å ha stilt opp for Arbeiderpartiet, kommer med dette forslaget. En helt sentral anklage fra Arbeiderpartiet og venstresiden mot de borgerlige partiene er jo at de kutter for mye i statens inntekter.
Ønsket om å beholde formuesskatten for de aller rikeste er ikke like overraskende, men det virker lite gjennomtenkt. Sannsynligheten for at det vil ha negative konsekvenser for Norge er tross alt store.
Arbeiderpartiet, som gjerne vil eksperimentere med skattepolitikken, for å se hva slags virkninger den har, kan studere virkningene av eierbeskatningen i sanntid – helt uten å designe et eget eksperiment.
Mer fra bloggen
Klassekampen trenger lønnsomme bedrifter
NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter
Vi må diskutere skatt, og det er fint at debatten er litt ideologisk
Tendensiøst i BT om formuesskatt
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
Støre, Sissener og Spetalen
