Vi må diskutere skatt, og det er fint at debatten er litt ideologisk
Enkelte kommentatorer virker nesten oppgitt over at skatt er så viktig i den politiske debatten.
Publisert: 11. juli 2025
Det kan virke som de synes at det er et lite og nesten smålig politisk spørsmål. En politisk redaktør, utrolig nok i en borgerlig avis, omtalte et forslag til skattelettelser som et forsøk på å «bestikke» velgerne. En av hennes kolleger mente at det var et forsøk på å «kjøpe» velgere.
I deres verden er altså borgernes penger blitt statens penger, og det er nærmest korrupt å la folk få beholde litt mer av egne penger.
Det er flere grunner til at skatt er og bør være viktig i den politiske debatten.
Høyre/venstre-aksen er, i nesten forbausende sterk grad, den aksen velgerne forholder seg til, når de skal velge parti. I et liberalt demokrati med mange partier er ikke forskjellene mellom partiene så veldig store. Men det er typisk at partiene vektlegger litt forskjellig, avhengig av om de de tilhører den «røde» eller «blå» siden.
På venstresiden er de litt mer opptatt av likhet, reguleringsøkonomi og en stor offentlig sektor enn høyresiden er.
På høyresiden er de litt mer opptatt av frihet, markedsøkonomi og en sterk privat sektor enn venstresiden er.
I skattedebatten er det venstresiden som lenge har hatt hegemoniet.
Det er nemlig påfallende hvordan mange snakker om skatt som om alle pengene i utgangspunktet er statens. Da Høyre la frem sitt skatteløfte for at par uker siden, spurte en journalist hva dette ville «koste skattebetalerne». At skattebetalerne skulle få beholde mer av egne inntekter, ble altså regnet som en «kostnad» for skattebetalerne.
Mange snakker også som om lavere skatt betyr at pengene forsvinner og ikke lenger kan brukes til noe meningsfylt. De etterlater inntrykk av at det bare er politikere som kan bruke penger effektivt og fornuftig.
Men også penger som forblir i privat sektor, vil bli brukt til investeringer og velferd, altså til å bygge samfunnet. Det er selvsagt «risiko» for at de blir brukt annerledes enn politikerne kunne tenkt seg å bruke pengene, men det er litt av poenget: Borgere og bedrifter bør ha frihet til å velge mer selv. Det er å vise borgerne tillit.
Sannsynligheten for at de kan få mer igjen for pengene, er stor. Det er ikke gratis å drive inn skatter og omfordele pengene over statsbudsjettet. Dessuten er vi kanskje mer nøysomme når vi bruker våre egne penger enn når vi bruker andres penger, særlig når vi ikke vet hvem de andre er.
Men når politikerne bevilger, eller i verste fall sløser bort, én million kroner over et offentlig budsjett, kan det sammenlignes med å bruke all inntektsskatt som naboen har betalt i de siste seks – syv årene.
Skatt er viktig også av andre grunner. Det har blant annet med makt å gjøre.
Norge har et av verdens høyeste skattenivåer, enda cirka en femtedel av statsbudsjettet er finansiert med «gratis» penger fra Oljefondet. De offentlige utgiftene utgjør nå ca. 65 prosent av BNP for fastlands-Norge, og ca. 30 prosent av de sysselsatte er i offentlig sektor.
Tallene er svært høye sammenlignet med våre naboland og OECD generelt. Likevel har både de offentlige utgiftene og skattene bare fortsatt å vokse de senere år. Under Støre-regjeringen er det tatt inn 130 milliarder kroner mer i skatt.
Hvis vi skal bevare en rimelig balanse mellom offentlig og privat sektor, må denne utviklingen bremses. Det er ikke lett å få til for de borgerlige partiene heller, men vi bør i det minste slutte å omtale skattelettelser som noe langt mer dramatisk enn økte offentlige utgifter. Kravene til å påvise inndekning kan ikke bare rettes mot dem som vil redusere skattene.
At det trengs inndekning på kort sikt, slik at statsbudsjettene kan gjøres opp i balanse, er åpenbart. Men på lang sikt kan det være forskjell på økte utgifter og reduserte inntekter: Mange offentlige utgifter er utgifter til inntekts ervervelse. Men en del offentlige utgifter fører til økte utgifter siden. Reduserte skatter kan føre til økte inntekter siden, hvis det gir bedre incentiver til å investere og arbeide.
En tredje grunn til at skattedebatt er viktig, er at selve skattesystemet er viktig.
Det er ikke likegyldig hva slags skatter vi har og hvordan de utformes.
Det vil være faglig og politisk uenighet om skattesystemet, og det må vi leve med. Men debatter og utredninger er uansett viktige for at vi ikke skal få et helt uhensiktsmessig system.
I Norge har politikerne ved flere anledninger vært i stand til å inngå brede forlik som har forbedret systemet. De ble ikke enige om alt, men de ble enige om såpass mye at Norge i dag, på mange måter, har et bedre og mer effektivt skattesystem enn flere av våre naboland.
Skal det inngås et nytt, bredt skatteforlik, trengs det et godt kunnskapsgrunnlag. Solberg-regjeringen tok initiativ til at vi skulle få det og nedsatte et offentlig utvalg som fikk i oppdrag å legge frem et forslag til et forbedret skattesystem. Utvalget foreslo også endringer i det som nå er den største politiske «verkebyllen» i det norske skattesystemet, nemlig skatten på norsk privat bedriftseierskap.
Da Støre-regjeringen tok over, endret den litt på utvalgets mandat og sammensetning. Men da utvalget la frem utredningen sin, ble den lagt i en skuff. Støre-regjeringen valgte i stedet å føre en skadelig skattepolitikk, preget av overraskelser og uforutsigbarhet og innføring av nye skatter som ikke engang var utredet skikkelig. Dette har svekket tilliten til norsk skattepolitikk, særlig i næringslivet.
Det tar tid å gjenoppbygge den tapte tilliten. Men det er viktig for Norge at det skjer. Også av den grunn er skattedebatten nå viktig.
At debatten også er litt ideologisk, er bare livgivende for demokratiet.
Mer fra bloggen
Karl Munthe-Kaas, Arbeiderpartiet og formuesskatten
Klassekampen trenger lønnsomme bedrifter
NæringslivNæringspolitikkSkatt og avgifter
Tendensiøst i BT om formuesskatt
Vil eierbeskatningen øke enda mer i neste stortingsperiode?
Støre, Sissener og Spetalen
