Fakta om forskjellene i skattepolitikken
Onsdag skrev Kristin Clemet et blogginnlegg – om de reelle forskjellene i skattepolitikken – som førte til en diskusjon med Arbeiderpartiet. Her oppsummerer hun denne diskusjonen.
Publisert: 11. mai 2017
I går skrev jeg en blogg om de reelle forskjellene i skattepolitikken mellom regjeringen (og samarbeidspartiene) på den ene siden og Arbeiderpartiet på den annen, og om hvor lite vi får vite om dette gjennom mediene.
Svært mange har likt og delt denne bloggen, og en del har vært spente på om Arbeiderpartiet ville svare. Og som det fremgikk av oppdateringen av bloggen som jeg gjorde tidligere i dag, har Harald Jacobsen, som er finansrådgiver for Arbeiderpartiet på Stortinget, svart meg. Han mente at bloggen min var «syltynn» og inneholdt flere feil, men siden påstandene hans var så uklare, ba jeg ham om å presisere. Det gjorde han, så her kommer presiseringene – og mine svar:
Jacobsen: «1. Hvordan er formuleringen din om pensjonister riktig?»
Min kommentar: Her sikter Jacobsen til en ubetydelig parentes i min blogg, der det sto følgende: «Arbeiderpartiet har aktivt støttet reduksjoner i selskapsskatten og mesteparten av lettelsene i personskatten (med noen unntak bl.a. for pensjonister),…». Det jeg her sikter til, er altså ikke veldig viktig, men det gjelder endringer som bl.a. har gitt lettelser til pensjonistene, og som Arbeiderpartiet ikke har vært med på. Et eksempel er i statsbudsjettet for 2017, der Regjeringen foreslo å lønnsjustere personfradraget i skatteklasse 1 og 2. Dette er et forslag som innebærer en lettelse for pensjonister, og som Ap stemte imot. (Regjeringen foreslår for øvrig nye skattelettelser for pensjonister i morgen. Det gir Arbeiderpartiet en mulighet til å være med på mer lettelser – eller de kan gå mot og heller forsøke å opprettholde profilen som et parti som er mot skattelettelser.)
Jacobsen: «2. Ap foreslår netto 15 mrd. i skatteøk, altså 70 pst. av regj netto kutt»
Min kommentar: Dette er en helt irrelevant innvending. Min blogg handler om hva som har skjedd i inneværende stortingsperiode – ikke hva som er lovet eller planlagt for den neste perioden.
Jacobsen: «3. Om vi kutter skattene for de med <600′ i inntekt med 1 mrd. og dekker det inn med økt skatt for de med millioninntekt er nettoen -1+1=0, men forskjellen i innretning er alt annet enn 0».
Min kommentar: Dette er også en irrelevant innvending mot min blogg. Jeg skriver jo nettopp om når det er relevant å bruke tall for netto skattelettelser, f.eks. når man diskuterer om lettelsene er store eller små, om hvordan de påvirker budsjettbalansen osv.- og når det kan være relevant å bruke tall for brutto skatte- og avgiftslettelser og -skjerpelser, som nettopp kan dreie seg om fordelingsprofilen. Men som jeg la til, er det også ulike måter å se fordelingsprofilen på.
Jocobsen: «4. Endringen i verdifastsettelsen av formuesskatt er i tråd med Aps forslag fra nov ’15, men innebærer ikke lettelser, da vi kombinerer endringene med økt sats».
Min kommentar: Jeg har ikke skrevet noe om at det innebærer lettelser. Det eneste jeg har skrevet, er at Ap har vært med på noen små endringer i formuesskatten.
Jacobsen: «5. Tallet du/Siv Jensen operer med som handlingsrom er ikke justert for økte utgifter i Folketrygden eller demografikostnader i kommuner og helseforetak. Det er ganske useriøst.»
Min kommentar: Det er selvsagt ikke useriøst å legge til grunn de tallene og begrepene som brukes i bl.a. Nasjonalbudsjettet og Perspektivmeldingen. Å si at det er useriøst å bruke disse tallene, er det samme som å si at Finansdepartementet og SSB er useriøse, siden de ikke har publisert slike tall. Det er riktig at Arbeiderpartiet har etterlyst tall for det de kaller «det reelle handlingsrommet», men det finnes altså, meg bekjent, ikke noe tall som forteller hva dette er. Såvidt jeg kan se, var da også Arbeiderpartiet eneste parti som i innstillingen til stats- og nasjonalbudsjettet for 2017 beklaget seg over dette. Og for å gjenta: Netto skattelettelser utgjør ca. 14 prosent av handlingsrommet, mens de lettelsene det har vært og er uenighet om, utgjør 3-4 prosent av handlingsrommet. Hvordan «handlingsrommet» defineres, står spesifisert i de nevnte dokumentene.
Alt oppsummert: Jeg kan ikke se at Arbeiderpartiet har påpekt en eneste feil i bloggen min, og dermed står konklusjonen fast: Forskjellene i skattepolitikken er ikke så store og dramatiske som særlig Ap vil ha det til.
Om forskjellene blir større i fremtiden, gjenstår å se.
Blogginnlegget var publisert på Clemets blogg torsdag 10. mai 2017.
Mer fra bloggen
Er det bra for ettåringer å være i barnehage?
Solid borgerlig flertall, men holder det til 2029?
Nei, fyllerør på bar er ikke tegn på generell ukultur
Må regjeringen ha kontroll på Stortinget?
Pleier norske politikere å lyve?
