Aftenposten – en borgerlig avis?
Nå har Aftenposten skiftet ledere. Er det så mulig å spore noen endring i Aftenpostens (politiske) profil på lederplass? Etter min mening er svaret et klart ja, skriver Kristin Clemet i et blogginnlegg.
Publisert: 1. januar 2015
Av Kristin Clemet, leder i Civita.
«I løpet av årets første måned har Aftenposten (morgenutgaven) presentert sine lesere for over 60 lederartikler. Jeg har lest dem litt mer systematisk enn jeg pleier å gjøre, og da har jeg gjort to interessante funn:
For det første: Aftenposten er ikke lenger en borgerlig avis. Av de over 60 artiklene er det, så vidt jeg kan se, bare en eller to artikler som gir uttrykk for et klart borgerlig-liberalt synspunkt som skiller seg fra det rådende sosialdemokratiske synet.
For det annet: Det er mulig Aftenposten fortsatt gir oss solid bakgrunn for egne meninger, men avisen selv har ikke lenger så mange meninger. Det er et påfallende trekk ved lederartiklene at de aller fleste av dem er politisk nøytrale. Det er få meninger, enda færre sterke meninger og ingen kontroversielle meninger.»
Dette skrev jeg i Dagbladet 5.februar 2007.
Innlegget skapte reaksjoner og førte til debatt, blant annet i Aftenposten, i Dagsnytt 18 og i andre medier, noe man eventuelt kan lese mer om her. Jeg har også i senere år påpekt lignende observasjoner overfor Aftenposten i forbindelse med debatter om konkrete saker. Alt i alt har det vel vært mitt inntrykk at de fleste har vært enig med meg: Aftenpostens lederartikler har de senere år inneholdt få meninger og enda færre tydelige borgerlige meninger.
Nå har Aftenposten skiftet ledere. Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd og politisk redaktør Harald Stanghelle er skiftet ut med Espen Egil Hansen og Trine Eilertsen. I tillegg har det kommet til andre nye redaktører, som f.eks. kulturredaktør Sarah Sørheim.
Er det så mulig å spore noen endring i Aftenpostens (politiske) profil på lederplass?
Etter min mening er svaret et klart ja.
Aftenposten kommer nå ut med bare en utgave pr dag – og det står bare en lederartikkel i hver avis. Men ser man på de ca. 60 lederartiklene i årets to siste måneder, kan det i det minste gjøres fire interessante observasjoner:
For det første: Aftenposten er blitt en avis som har meninger. De fleste lederartiklene inneholder en klar mening, og det hender også at det er en sterk eller kontroversiell mening. Ofte kan man lese kortversjonen av Aftenpostens mening i selve tittelen til lederartikkelen.
For det annet: Aftenposten har en liberal profil. Avisen inntar, etter min oppfatning, klare liberale standpunkter – dvs. at avisen bl.a. har en klar forståelse av forholdet mellom individ, sivilsamfunn og stat.
For det tredje: Mange av de liberale standpunktene avisen inntar, kan deles av liberale både på høyre- og venstresiden. Likevel er det et tydelig innslag også av borgerlig-liberale standpunkter, hvilket også gir avisen en borgerlig-liberal profil.
For det fjerde: Selv om Aftenposten har fått en tydeligere liberal og til dels borgerlig-liberal profil, er det ikke et mønster at den alltid støtter Høyre/FrP-regjeringen eller de fire samarbeidspartiene på borgerlig side. Men det partiet som antagelig har størst grunn til å være fornøyd med Aftenpostens nye profil på lederplass, er nok Venstre.
I årets to siste måneder har vi bl.a. kunnet lese at Aftenposten vil skille stat og kirke, redusere veksten i offentlige utgifter, stramme inn på sykelønnsordningen, avskaffe pelsdyrnæringen, sikre asylbarn en bedre løsning, si ja til midlertidige ansettelser, ikke gi etter for Putins press, støtte norsk EU-medlemskap, ta sterk avstand fra svekkelser av personvernet, si ja til lekser, prøve ut en ordning med søndagsåpne butikker, la Norge ta et større medansvar for båtflyktninger som kommer til Europa, støtte et visst nedsalg av det statlige eierskapet, motsette seg en liberalisering av reglene for snøscooterkjøring, heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven og redusere barnetillegget.
Alt dette passer godt inn i den borgerlig-liberale profilen som nå ser ut til å avtegne seg – og alt passer ikke like godt inn på lederplass i f.eks. Dagsavisen.
Det tegner bra for samfunnsdebatten i Norge – og det kan bli enda bedre, dersom denne profilen gradvis også avtegner seg tydeligere på kommentarplass i avisen.
2015 kan bli et spennende Aftenposten-år!
Innlegget er publisert på Clemets blogg 31.12.14.
Mer fra bloggen
Skal ha, skal ha!
På tide med en ny maktutredning, men Gaute Skjervø bommer totalt
DemokratiPolitikk og samfunn
Er det bra for ettåringer å være i barnehage?
Solid borgerlig flertall, men holder det til 2029?
Nei, fyllerør på bar er ikke tegn på generell ukultur
