Ære være Presselogen!
Med det mediemangfoldet vi har i dag, og med tanke på de store ressursene som går fra skattebetalerne til mediene, burde noen se det som sin oppgave å bringe mer av den interne presseetiske debatten ut i det offentlige rom, skriver Kristin Clemet.
Publisert: 27. februar 2018
På dansk TV2 går et av mine yndlingsprogrammer.
Programmet heter Presselogen og er et ukentlig mediemagasin, der sjefredaktørene eller andre meget sentrale personer i danske medier (inkludert TV2 selv) møtes og diskuterer de viktigste mediebegivenhetene som har funnet sted den siste uken – og stiller hverandre til ansvar.
Som utenforstående er det vanskelig å vite hvor ærlige de er og hvor strategisk de kommuniserer.
Jeg syns likevel det er opplagt at programmet er bedre enn ingenting, og at det er veldig mye å lære for vanlige folk om medienes gjøren og laden, og om deres selvforståelse og arbeidsmåter, av å se eller lytte til programmet.
Noe av det mest interessante er å høre hvordan de kritiserer hverandre. Slikt er nemlig ikke hverdagskost i Norge.
I Norge vet vi – ut fra det mediene sier selv – at de har mange og viktige diskusjoner internt om hvordan de bør håndtere ulike saker. Enkelte virker til og med litt fornærmet og opprørt over at vi andre ikke forstår at de tar presseetiske diskusjoner alvorlig – som om vi bare må forstå at de er ordentlige mennesker, selv om vi ikke kan se eller høre det selv.
Selv tror jeg at det er helt sant at mediene tar og har slike diskusjoner internt. Men jeg mener det er en stor svakhet at de ikke i større grad kan dele disse diskusjonene med andre, og at de ofte etterlater inntrykk av at det er minimalt med meningsmangfold innad i mediene og mellom medier. Enkelte reagerte for eksempel på den minimale responsen Jonas Gahr Støre fikk da han kritiserte mediene på et møte som diskuterte dekningen av #metoo-sakene i politikken.
Jeg kan ikke skjønne annet enn at det må være veldig sunt å bringe den innsiktsfulle mediekritiske debatten ut i det offentlige rom. For mediene gir det en anledning til å vise frem at de faktisk er engasjert i etiske spørsmål og til å vise hvilke reelle dilemmaer mediene ofte står overfor. Det kan også vise at ulike medier tenker og opererer forskjellig, og at det er sunt og legitimt.
For publikum er det oppdragende på mange måter. Vi lærer mer, forstår mer, gjennomskuer mer – og vi kan lettere ta stilling. Det er en styrke for demokratiet.
Det danske programmet Presselogen har neppe mange seere. Det er nok et program for mange i pressen selv og for «nerder» som meg.
Men med det mediemangfoldet vi har i dag, og med tanke på de store ressursene som går fra skattebetalerne til mediene, burde noen se det som sin oppgave å bringe mer av den interne presseetiske debatten ut i det offentlige rom, der den hører hjemme.
Det er nemlig programmer som Presselogen vi trenger. Ikke nettsteder som Faktisk.no, som bruker altfor mye av tiden sin på å sjekke uvesentligheter.
Innlegget er publisert på Clemets blogg 26.2.18.
Mer fra bloggen
Skal ha, skal ha!
På tide med en ny maktutredning, men Gaute Skjervø bommer totalt
DemokratiPolitikk og samfunn
Er det bra for ettåringer å være i barnehage?
Solid borgerlig flertall, men holder det til 2029?
Nei, fyllerør på bar er ikke tegn på generell ukultur
