Skip to main content
  • Personer
  • Publikasjoner
  • Arrangementer, kurs og seminarer
Civita
Civita
Handlekurv
Seksjoner
  • Demokrati og rettigheter
  • Ideer
  • Økonomi og velferd
  • Politikk og samfunn
Om oss
  • Om Civita
  • Personer
  • Civita i media
  • Personvernerklæring
  • Kontakt oss
Innhold
  • Politisk ordbok
  • Politisk bokhylle
  • Podcaster
  • Clemets blogg
  • Jakten på det borgerlige
  • Brev fra EU
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • Notater
  • Rapporter
  • Bøker
Meld deg på nyhetsbrevet
Demokrati

Sosialdemokratisk tap og liberal seier i Tsjekkia

At de liberale og de moderate konservative nå har vunnet valget i Tsjekkia, gir håp ikke bare for Tsjekkia, men også for liberale og moderate konservative i resten av Sentral-Europa.

Theodor Barndon Helland

Publisert: 14. oktober 2021

Det er oppsiktsvekkende at både det sosialdemokratiske og det kommunistiske partiet falt ut av det tsjekkiske underhuset.

På samme tid er valget en stor seier for de liberale, og setter Tsjekkias kurs bort fra den populistiske og rettsstatsfiendtlige utviklingen i de øvrige sentraleuropeiske landene.

Sperregrenser

Det tsjekkiske underhuset består av 200 seter og velges med forholdstallsvalg. Tidligere har det vært en sperregrense på fem prosent for enkeltpartier. Da valgallianser ble aktuelt, ble det innført «sperregrenser» på ti prosent for allianser bestående av to partier og femten prosent for allianser bestående av tre partier.

Etter en klage til den tsjekkiske konstitusjonelle domstolen ble imidlertid disse «sperregrensene» redusert til henholdsvis fem, åtte og elleve prosent. Siden SPOLU (tre partier) oppnådde 27,79 prosent av stemmene, og PirSTAN (to partier) oppnådde 15,61 prosent av stemmene, hadde reduksjonen av «sperregrensene» mindre betydning enn disse alliansene hadde trodd.

En rekke mindre partier dannet også slike allianser, men blir ikke omtalt i denne artikkelen, fordi de ikke ble representert i det nye parlamentet.

To valgrunder

Det tsjekkiske senatet på sin side består av 27 senatorer, som velges for seks år etter et system med valg i to runder i 27 enmannskretser.

Det vil si at det velges én senator fra hver av de 27 kretsene i to valgrunder. Altså kvalifiserer de to kandidatene som får flest stemmer i første runde til en andre runde, hvor den kandidaten som oppnår over femti prosent av stemmene, blir valgt – med mindre en kandidat oppnår over femti prosent av stemmene allerede i første runde.

Det gjennomføres senatsvalg i Tsjekkia hvert andre år, hvor en tredjedel av mandatene velges på ny.

Tsjekkia står nå uten en opposisjon «til venstre»

Sentrum-høyre-alliansen SPOLU og sentrum-alliansen PirSTAN har nå vunnet valget til underhuset. SPOLU består av liberalkonservative, men euroskeptiske, ODS, kristendemokratiske KDU-ČSL, og liberalkonservative TOP 09. PirSTAN består av piratpartiet Piráti og alliansen av liberale borgermestre STAN.

Det betyr at statsminister Andrej Babis etter alle solemerker må gå av, selv om hans populistiske parti ANO 2011 fikk flest mandater i det nye parlamentet.

Det er dessuten verdt å merke seg at både det sosialdemokratiske partiet ČSSD og det kommunistiske partiet KSČM falt under sperregrensen og fikk null seter i parlamentet, ned fra tidligere femten hver.

Begge partienes ledere går av, og Tsjekkia står uten en opposisjon «til venstre» for de liberale i underhuset for første gang siden splittelsen av Tsjekkoslovakia i 1993. Det er oppsiktsvekkende.

Det blir også spennende å se om sosialdemokratene, som per i dag med ti senatorer er suverent størst i senatet, svekkes tilsvarende i neste valgrunde, som kommer i 2022.

Dermed består det nye tsjekkiske underhuset av to valgallianser med til sammen fem underliggende partier, og to enkeltstående partier:

  • Sentrum-høyre-alliansen SPOLU: 71 mandater (27,79 prosent)
  • CDP: 34 mandater
  • KDU-ČSL: 23 mandater
  • TOP 09: 14 mandater
  • Sentrum-alliansen PirSTAN: 37 mandater (15,61 prosent)
  • STAN: 33 mandater
  • Piráti: 4 mandater
  • Andrej Babis populistiske parti ANO 2011: 72 mandater (27,13 prosent)
  • Ytre-høyre-partiet SPD: 20 mandater (9,56 prosent)

Kan ta måneder å danne regjering

I europeisk forstand har valgvinnerne god erfaring med samarbeid. Både KDU-ČSL og TOP 09 tilhører European People’s Party (EPP), sammen med blant annet tyske CDU.

Norske Høyre er assosiert medlem, og Kristelig Folkeparti har observatørstatus i EPP. ODS på sin side er som overnevnt noe mer euroskeptisk, og tilhører «European Conservatives and Reformists Party» (ECR), hvor blant annet de britiske konservative var med inntil Brexit. Også de liberale borgermesterne, STAN, som i tsjekkisk politikk er i allianse med piratene, er i europeisk politikk medlem av nettopp EPP, sammen med KDU- ČSL og TOP 09. Piratpartiet er på sin side del av det europeiske piratpartiet.

Gode samarbeidsvilkår, til tross kan det ta måneder før de seirende liberale og moderate konservative kan danne regjering, ifølge tsjekkiske medier.

Babis parti ANO 2011 fikk, som nevnt, ett mandat mer enn SPOLA-alliansen og er underhusets største parti – selv om de fikk færre stemmer. Tsjekkias nasjonalkonservative, prorussiske, innvandringsfiendtlige, euroskeptiske – og dessuten sykehusinnlagte – president Milos Zeman har uttalt at dersom Babis parti oppnådde flest mandater i underhuset, ville Babis få i oppgave å danne regjering.

Så fremt SPOLA- og PirSTAN-alliansene ikke slår sprekker, har Babis ingen farbar vei til flertall. Skulle Zeman ikke friskmeldes, faller oppgaven om å peke på en ny statsminister på underhusets talsmann.

Utviklingen i Sentral-Europa har gått i motsatt retning

I nyere tid har utviklingen i Sentral-Europa vært alt annet enn liberal. Fidesz, med Viktor Orbán i spissen, trekker Ungarn i en stadig mer nasjonalkonservativ og autoritær retning. Det nasjonalkonservative og populistiske polske Lov- og rettferdighetspartiet får stadig oppmerksomhet for alt fra politisering av domstolene til innskrenkning av homofiles rettigheter.

Både Ungarn og Polen er i langvarige og betente konflikter med EU om landenes grunnleggende liberale og rettsstatlige verdier – en forutsetning for medlemskap i unionen.

Det har vært fryktet at de resterende to sentraleuropeiske landene kunne få en tilsvarende utvikling. Tsjekkia og Slovakia har begge hatt populistiske regjeringer, men det har tross alt ikke gått like galt som i Ungarn og Polen.

At de liberale og de moderate konservative nå har vunnet valget i Tsjekkia, gir håp ikke bare for Tsjekkia, men også for liberale og moderate konservative i resten av Sentral-Europa. Det blir dessuten spennende å se om sosialdemokratiets store tap blir permanent.

Innlegget er publisert i Nettavisen 12.10.2021.

Publisert: 14. desember 2021
Tsjekkia
Del på: Del link Del på twitter Del på facebook

Relatert

Paris
Eirik Løkke

Vil populismen definere Europa i vårt århundre?

Populister spiller på misnøye, overdriver og skaper polarisering. Men andre politikere glemmer ofte at populistene har mye rett, især om innvandring.
DemokratiPopulisme
Bård Larsen

Et ideal på det totalitære mennesket

I autoritære samfunn blir det som under normale omstendigheter regnes som svik, til lojalitet. Vi aner det samme mønsteret i Donald Trumps USA.
DemokratiTotalitære og autoritære regimer
Russland
Bård Larsen

Seiersdagen og løgnens imperium

Russlands krig mot Ukraina handler ikke bare om territorium og geopolitikk, men om kontroll over historien. Fra Stalin til Putin går det en ubrutt linje av propaganda, historisk falskneri og systematisk utslettelse av minner, mennesker og skyld. Kampen om fortiden er også kampen om makten.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Fogh Rasmussen
Skjalg Stokke Hougen

Kunsten å temme rovdyr

Anders Fogh Rasmussen ønsker seg en demokratisk allianse som kan fryse ut rovdyrene på verdensscenen. Det er ingen dum idé.
InternasjonaltPolitikk og samfunn
Keir Starmer
Kjetil Wiedswang

Storbritannia etter Starmer

Få tror Storbritannias statsminister, Keir Starmer, overlever i jobben til neste valg. En erstatter vil neppe redde partiet.
Internasjonalt
USA valg
Eirik Løkke

Når politikere plukker velgerne

Et av symptomene på landets demokratiske utfordring er fenomenet hvor politikerne plukker velgerne, fremfor vice versa.
DemokratiUSA

Nyhetsbrev

Meld deg på nyhetsbrevet og få siste nytt levert i innboksen:

This field is for validation purposes and should be left unchanged.

Støtt Civita

Bidra til at Civita kan fortsette arbeidet med å formidle kunnskap og ideer som utvider rommet for politisk debatt.

Gi støtte

ARTIKLER

  • Ideer
  • Demokrati og rettigheter
  • Politikk og samfunn
  • Økonomi

Annet innhold

  • Politisk ordbok
  • Publikasjoner
  • Podcasts
  • Arrangementer, kurs og seminarer
  • YouTube

Om Civita

  • Om Civita
  • Medarbeidere
  • Støtt Civita
  • Kontakt oss
  • Retningslinjer for refusjon og retur

Følg oss

Civita - Twitter

Civita - LinkedIn

Civita - Instagram

Civita - Facebook

Civita - Youtube

  • Information in english
  • Personvernerklæring
[email protected]
Civita logo