Formuesskatt

Hva med utbytteskatt også på utbytter som betales til selskaper?

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.

Steinar Juel

Publisert: 7. oktober 2021

Kapitalbeskatningen har vært mye diskutert det siste året. Diskusjonen har blant annet dreid seg om at utbytte som selskaper betaler til andre selskaper, unntas utbytteskatt.

Kun utbyttebetalinger til privatpersoner (minus en risikofri rente, skjermingsfradraget) ilegges utbytteskatt. Systemet, som kom i 2006, har bidratt til at bedrifter tilbakeholder mer av overskuddene, og at større investorer har opprettet holdingselskaper som mottar utbytter som så reinvesteres. DN har hatt store oppslag hvor slike holdingselskaper kalles «milliardærenes pengebinger».

Diskusjonene nå står i kontrast til vurderingene som Stoltenberg-regjeringen gjorde av 2006-skattereformen i Stortingsmelding 11 (2010-11). Der het det at reformen hadde svært positive virkninger, at utbytteskatten bidro til at de mest velstående betalte vesentlig mer skatt og at lavere skatt på arbeid hadde bidratt økt arbeidstilbud og verdiskaping.

SSB-forskerne Thoresen mfl. ga innspill til stortingsmeldingen om fordelingsvirkningen av reformen. I deres beregninger ble bedriftenes overskudd tilordnet personlige aksjonærers inntekter, men fratrukket latent utbytteskatt som ville utløses når overskudd en gang tas ut til privat bruk. Thoresen mfl. konkluderte med «…..at omfordelingen har økt etter skattereformen i 2006».

SSB-forskerne Aaberge mfl. kom med sine lignende beregninger i 2020 til motsatt konklusjon. De definerte bort utbytteskatt på tilbakeholdt overskudd.

Kritikken har vært sterk, men forslagene til alternativer få. Det enkleste hadde vært å øke skatten på bedriftenes overskudd, mot tilsvarende reduksjon i utbytteskatten.

Internasjonalt har imidlertid beskatningen på bedrifters overskudd gått kraftig ned de siste tiårene. For å hindre at bedrifter flytter, har land etter land følt seg tvunget til å redusere skattesatsene for å være mer skattemessig konkurransedyktige overfor lavskattland.

Norge har gjort det samme. Skattesatsen på overskudd har de siste årene gått ned fra 28 til 22 prosent. Utbytteskatten er blitt hevet tilsvarende. Arbeiderpartiet, det største partiet i det som trolig blir vår nye regjering, har vært klar på at skattesatsen på 22 prosent skal ligge fast.

Hva med utbytteskatt også på utbytter som betales til selskaper? Det blir dobbeltbeskatning hvis man da ikke fritar utbytter som det er betalt utbytteskatt på én gang, når de senere viderebetales til f.eks. privatpersoner.

Et slikt system vil uansett gi sterke incitamenter til at overskuddene blir værende i bedriftene hvor de er opptjent, istedenfor å samles i holdingselskaper som er spesialister på oppkjøp og porteføljeinvesteringer. «Milliardærenes pengebinger» vil flyttes.

Mellom 1992 og 2006 var det ikke skatt på utbytte. Ved reformen i 1992 ble skatt på utbytte betraktet som dobbeltbeskatning når det ble betalt skatt på selskapenes overskudd. Aktive eiere hadde da sterke incentiver til å ta ut inntekt i form av utbytte istedenfor som arbeidsinntekt.

Kapitalinntekter ble beskattet med 28 prosent på bedriftens hånd, mens topp marginalskatt på arbeidsinntekter var 55 prosent, pluss arbeidsgiveravgift. Selv om fordelingen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt ble forsøkt regulert (delingsmodellen), ble uforholdsmessig mye tatt ut som utbytte.

Klart lavere skatt på kapitalinntekter enn arbeidsinntekter var også uheldig ut fra fordelingshensyn.

Spriket i skattesatsen mellom arbeidsinntekt og kapitalinntekt ble fjernet i 2006. Da ble utbytteskatt for personer innført, og topp marginalskatt på arbeid ble redusert til under 50 prosent (aksjonærmodellen). Den reformen skapte et annet «sprik», mellom kapitalbeskatning på foretakenes hender og personer.

I en artikkel i Samfunnsøkonomen 4-2021 mener Petter Bjerksund og Guttorm Schjelderup at det er uheldig at systemet gir så sterke incitamenter til at overskudd ikke tas ut til personer, men blir værende i bedriftssfæren.

Men var ikke det nettopp formålet: Et skattesystem som bidrar til at overskudd reinvesteres i næringslivet, og samtidig sikrer at kapitalinntekter skattes likt med arbeidsinntekter når de tas ut til privat bruk?

Det blir da litt rart å synes det er problematisk at skattesystemet favoriserer investeringer fra selskaper fremfor direkte fra personer.

Heller ikke Bjerksund og Schjelderup anbefaler noe alternativt system. De begrenser seg til å anbefale økt kontroll med at privat bruk av selskapers aktivt blir fordelsbeskattet.

Når et skattesystem skal utformes, er det mange hensyn som skal ivaretas og som det må kompromisses mellom. Debatten det siste året har i hovedsak dreid seg om én side ved dagens system, og vurderingene er ganske annerledes enn de som ble gjort i stortingsmeldingen fra 2011.

Det er behov for en oppdatert og samlet vurdering av systemet for kapitalbeskatning, noe jeg regner med skatteutvalget ledet av professor Ragnar Torvik vil foreta.

Kronikken var publisert i Dagens Næringsliv 5. oktober 2021.