Morgenbladet tar feil
Det er vanlig å hevde at Høyre var motstander av alle mulige ordninger, blant annet stemmerett for kvinner og diverse trygder. Det er ikke riktig, skriver Marius Doksheim hos Minerva.
Publisert: 22. juli 2011
Mange vil oppleve Høyres (angivelig) nye engasjement for velferd som en ”tilsnikelse”, skriver Morgenbladet på lederplass. Det meste man er for nå, kunne stått i ethvert partiprogram, og det ”er ikke det Høyre som stemte mot allmenn stemmerett for menn (1898), mot stemmerett for kvinner (1913), mot åtte timers arbeidsdag (1919), alderstrygd (1936), arbeidsløshetstrygd (1959) eller uføretrygd (1961) vi møter nå,” hevdes det.
Nå er jeg ikke nødvendigvis opptatt av å forsvare alt Høyre har gjort de siste 113 årene, jeg ville sannsynligvis vært mer uenig enn Morgenbladet har vært i det meste av det, men et visst nivå på analysene bør man likevel kunne forvente. Verst er det at noen av punktene rett og slett er gale. Men det er også et problem at man ikke forstår politikk, og mener at enhver motstand mot et spesifikt lovforslag bygger på motstand mot velferd som sådan. Høyres historie er ikke preget av en slik motstand.
Les resten av innlegget hos Minerva.
Les også boken Den norske velferden, om de borgerlige partienes velferdshistorie.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
