Verdiskaping og velferd henger sammen
Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet.
Publisert: 3. juli 2021
I et leserinnlegg i Vestnytt 29. juni skriver Stian Oen, som er styremedlem i Øygarden Arbeidarparti, at «tenketanken Civita i årevis (har) kursa dei borgarlege ungdomspartia i kor vanskeleg dei meiner det vil verte å betale for velferden i framtida. Vinn dei borgarlege valet til hausten er det desse ungdomspoltikarane som etter kvart vil verte slusa inn i nøkkelposisjonar i regjeringsapparatet».
Oen skriver dette for å få forsøke å innbille leserne at valget står mellom Arbeiderpartiet som vil bygge ut velferdsstaten, mens de borgerlige vil bygge den ned.
Det Oen skriver om Civita, er ikke sant. Civita avholder mange kurs og seminarer, men de er åpne for alle, og mange av Oens egne partifeller er blant dem som har deltatt.
Velferdsstatens fremtid er ikke et spesielt sentralt tema på disse seminarene, men det holdes av og til foredrag om det. Disse foredragene bygger på de perspektivmeldingene som regjeringen legger frem hvert fjerde år. Civita har også utgitt en pamflett om temaet, og den bygger på Stoltenberg-regjeringens perspektivmelding fra 2013.
Norge har verdens største offentlige sektor, hvis vi ser bort fra autoritære land. Den offentlige utgiftsveksten var svært høy under Stoltenberg II-regjeringen, og den har vært enda høyere under Solberg. Det er, så vidt jeg vet, ingen politisk uenighet om at vi nå står ved en skillevei, der blant annet demografiske endringer (flere pensjonister) og en gradvis omstilling fra en svært lønnsom fossil økonomi til en grønnere økonomi, gjør at det i årene fremover må prioriteres mer og bedre på offentlige budsjetter.
Arbeiderpartiet kritiserer nå Solbergregjeringen både for å ha brukt for lite og for mye på offentlige budsjetter, så argumentene henger ikke helt sammen.
Skatteletten som er gitt, utgjør en bagatell i forhold til de enorme satsingene som er gjort blant annet på helse og samferdsel. Men verdiskaping og velferd henger sammen. Etter min mening burde derfor regjeringen ha gjennomført større skatteletter og blant annet fjernet skatten på arbeidende kapital. Det ville styrket det nasjonale og lokale private eierskapet, det vil si små og mellomstore bedrifter, over hele landet.
Teksten er publisert i VestNytt 1.7.2021.
Relatert
Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?
EU kan bli Sylvis mareritt
Den vonde historien om norsk formuesskatt
Formuesskatt i Danmark?
Hva er egentlig formue?