Økonomi og velferd

Næringsutvikling og statens rolle

At oljeeventyret også kom Norge og befolkningen til gode, skyldes at politikerne sikret et godt regulerings- og skatteregime, konkurranse på sokkelen og en fornuftig forvaltning av rikdommen. Om vi kunne fått enda mer ut av eventyret dersom Statoil hadde vært privat eller delprivatisert før, er det ingen som i dag kan vite.

Kristin Clemet

Publisert: 8. mai 2021

I Aftenposten 3. mai skriver Trygve Tamburstuen i et svar til meg at «all erfaring nasjonalt og internasjonalt viser at utvikling av nye næringer krever selektive og målrettede virkemidler, noe blant annet den uhyre vellykkede utviklingen av den norske petroleumsnæringen viser».

Jeg vet ikke hva Tamburstuen mener med «selektive og målrettede virkemidler», men det kunne vært veldig interessant å høre om den omfattende erfaringen Tamburstuen sikter til. La meg i den forbindelse minne om at det vi diskuterer, er selektive subsidietiltak og etablering av statseierskap innenfor umodne næringer med svært usikker lønnsomhet.

At petroleumsnæringen fremstår som et godt eksempel på en slik politikk, er vanskelig å forstå. Det var utenlandske selskaper som først fant olje i Nordsjøen. Statoil ble etablert lenge etter at det var klart at olje var en svært ettertraktet ressurs. Det var ikke unikt for Norge å ha et statsoljeselskap, og næringen ble ikke subsidiert frem.

At oljeeventyret også kom Norge og befolkningen til gode, skyldes at politikerne sikret et godt regulerings- og skatteregime, konkurranse på sokkelen og en fornuftig forvaltning av rikdommen. Om vi kunne fått enda mer ut av eventyret dersom Statoil hadde vært privat eller delprivatisert før, er det ingen som i dag kan vite.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 5.5.2021.

Relatert

Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.

EU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd