Statkraft er som skapt for børsen
Alle de borgerlige partiene åpner i sine programutkast for å redusere det statlige eierskapet. Partiene bør følge Venstres eksempel ved å gå konkret inn for en børsnotering av Statkraft, slik at selskapet kan bli et enda større lokomotiv i det grønne skiftet.
Publisert: 27. februar 2021
I Venstres programutkast for kommende storingsperiode foreslår partiet å sende Statkraft på børs. Det er et godt forslag, som de andre borgerlige partiene bør støtte.
Statkraft er blitt et stort internasjonalt konsern. Selskapet er den største produsenten av fornybar energi i Europa. Statkraft er også en betydelig aktør innenfor energihandel på det europeiske kontinentet og i enkelte markeder i Asia og Sør-Amerika. I dag driver den gamle forvaltningsbedriften med virksomhet innen både vann-, gass-, vind- og solkraft.
Fornybar energi er fremtiden, men kraftbransjen er en krevende og dynamisk bransje. Kraftpriser og produksjonsvolum påvirkes av klima, og kraftprisene avhenger av produksjons-, forbruks- og overføringsforholdene i kraftmarkedene. Det er en slags iboende usikkerhet i denne type virksomhet.
Denne usikkerheten fører til et stort behov for fleksibilitet. Dessuten blir vannkraft – Statkrafts største segment – utfordret av sol-, vindkraft og batterier. Teknologiutviklingen er enorm innenfor disse segmentene av fornybar energi. Statkraft må kontinuerlig henge med i den raske utviklingen, dersom selskapet skal vokse i henhold til dets ambisjoner og potensial.
Statkrafts kjerneområde er i Norge, men den internasjonale aktiviteten til selskapet vokser. Konsernet har allerede en så sterk markedsstilling i Norge at den videre veksten må skje internasjonalt. «Vekstmulighetene våre er kun begrenset av kapital», uttalte Statkrafts konsernsjef for noen måneder siden. Og nettopp ved delprivatisering og børsnotering kan selskapet få større tilgang på risikovillig kapital og større muligheter til å inngå i allianser, fusjoner eller oppkjøp. I dagens kapitalmarked er etterspørselen etter fornybar energi enorm, dette medfører store muligheter for Statkraft.
Utbygging av vannkraft og annen fornybar energi er svært kapitalintensiv aktivitet, det krever høye og risikable investeringer. Fremover vil Statkraft investere mange milliarder kroner årlig i fornybar energi, store deler av dette i markeder utenfor Norge. Selskapet høster en sikker grunnrenteprofitt gjennom sin sterke posisjon i Norge. En betydelig del av profitten brukes til å investere internasjonalt. Det kan påføre fellesskapet vesentlige tap når milliarder av kroner blir investert i usikre prosjekter utenlands.
Det vil trolig lønne seg for norske skattebetalere om selskapet har andre aktører inne på eiersiden, som kan analysere disse prosjektene og dobbeltsjekke de anbefalingene som kommer fra administrasjonen. Det finnes ingen garanti for at man investerer i riktige prosjekter med private aktører på laget, men det reduserer risikoen for Norge, og det øker sjansen for at man går inn i de gode prosjektene, fordi private medeiere ofte har større avkastningsmotiverte incentiver til å holde kostnadene lave og verdiskapingen høy. Det er dessuten slik at børsnotering vil gi selskapets styre verdifull informasjon om hvordan driften av Statkraft vurderes sett utenfra.
Det er viktig å huske på at det ikke hovedsakelig er gjennom eierskapet i Statkraft at den norske staten sikrer fellesskapets rettmessige eierandel av de norske fossefallene – det er gjennom grunnrentebeskatning. Mesteparten av grunnrenteinntektene vil fortsatt tilfalle den norske staten, om man skulle velge å delprivatisere Statkraft.
I selskapene som ikke er notert på børs, opererer regjeringen med en verdsettelse på bedriftene som kun bygger på den bokførte egenkapitalen. Denne verdsettelsen kan avvike betydelig fra selskapenes reelle markedsverdi. Ved utgangen av 2018 hadde Statkraft om lag 90 milliarder kroner i bokført egenkapital. Med dagens enorme etterspørsel etter fornybar energi, er det ikke urealistisk at en delprivatisering og børsnotering av selskapet vil gi en børsverdi på godt over det dobbelte. Det vil gagne det norske folk, som fortsatt bør forbli majoritetseier.
Da Telenor ble delprivatisert i år 2000, fikk alle norske statsborgere forkjøpsrett til aksjene med innebygd rabatt. Titusenvis av norske småsparere kjøpte slike aksjer. Argumentet bak en slik løsning var bredt, nasjonalt og folkelig eierskap. Delprivatisering av Statkraft, og tilhørende «folkeaksjer», kan på samme måte bidra til ytterligere spredning av kapital og næringsvirksomhet på private, norske hender.
Alle de borgerlige partiene åpner i sine programutkast for å redusere det statlige eierskapet. Partiene bør følge Venstres eksempel ved å gå konkret inn for en børsnotering av Statkraft, slik at selskapet kan bli et enda større lokomotiv i det grønne skiftet.
Innlegget er på trykk i VG 25.2.2021.
Relatert
EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart
EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.
De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer
Hva skal vi med sentralbanker?
Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon
Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften
