Norsk politikk

Rødt er mer enn langt nok til venstre

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate, skriver Gard Løken Frøvoll.

Gard Løken Frøvoll

Publisert: 16. januar 2021

Trygve Svensson i Agenda skriver 11. januar at han ønsker seg et parti til venstre for Rødt. Isolert sett er dette et svært oppsiktsvekkende ønske, siden Rødt er et kommunistisk parti.

Men leser man hele innlegget, ser man at det Svensson egentlig ønsker, er et parti som øker skattene mer enn Rødt. Svensson viser til at den borgerlige regjeringen har senket skattene med 30 milliarder kroner siden 2013, og at SV og Rødt i sine alternative statsbudsjetter «bare» øker skattene med henholdsvis 18 og 29,7 milliarder kroner.

Et parti som ønsker å øke skattene enda mer, finnes allerede. MDG vil øke skattene i 2021 med hele 32,5 milliarder kroner. MDG er altså «til venstre for Rødt» ifølge Svenssons begrepsbruk.

Svensson kaller SV og Rødts forslag til formuesskatt «over­raskende pragmatisk» og moderat. Som om pragmatisk og moderat er negativt ladede ord. Om Arbeiderpartiet skriver han at det er forståelig at «et ansvarlig­, sosialdemokratisk parti ikke går inn for å snu åtte år med skattekutt i en hånd­vending». Svensson mener altså at det ansvarlige er å gjøre som Arbeiderpartiet, å heve skattene langsomt, mens det han ender med å ønske seg, er et nytt og mer ytterliggående parti enn Rødt.

Venstresidens skatteøkninger er ikke moderate. Regjeringen har brukt nesten åtte år på å senke skattene med 30 milliarder kroner. Dette tilsvarer 4 milliarder i året, som utgjør ca. 0,3 prosent av statsbudsjettet. Samtidig har regjeringen øst på med oljepenger, slik at offentlige utgifter og offentlig sektor bare har fortsatt å vokse. Hvor fornuftig den økte oljepenge­bruken har vært, er en egen diskusjon. Poenget er at regjeringen har senket skattene moderat, år for år. Rødt og MDG vil øke skattene med rundt 30 milliarder kroner fra ett år til et annet! At Svensson mener dette er så moderat at vi trenger et nytt og mer ytterliggående parti, er vanskelig å forstå.

Innlegget er på trykk i Aftenposten 14.1.2021.

Relatert

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

Bør de med høyest lønn jobbe mindre?

Den norske skattedebatten har i stor grad handlet om høy eierbeskatning. Men effekten av en høy marginalskatt for de med høyest inntekt diskuteres sjelden.

Økonomi og velferdSkatt og avgifter

Kristin Clemet

Hvorfor er vi så uenige om formuesskatten?

Mange er lei av debatten om formuesskatten, og det er forståelig. Men den kommer til å blusse opp igjen.

FormuesskattSkatt og avgifter

Kjetil Wiedswang

EU kan bli Sylvis mareritt

En ny debatt om norsk EU-medlemskap er sannsynlig i neste stortingsperiode. Den kan bli like splittende for Fremskrittspartiet som det Arbeiderpartiet har opplevd.

Norsk politikkEU og EØS

Mathilde Fasting

Den vonde historien om norsk formuesskatt

Sosialdemokratene har kastet en brannfakkel inn i den danske valgkampen ved å foreslå å gjeninnføre en formuesskatt. Det kan fort vise seg å koste mer enn det smaker. 

FormuesskattSkatt og avgifter