Økonomi og velferd

Kritikkverdig håndtering

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli Erling Dokk Holms artikkel 14. juli om slakteskipet «Norwegian Gannet». Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.

Steinar Juel

Publisert: 21. juli 2019

Fiskeriminister Harald T. Nesvik kommenterer i Aftenposten 17. juli Erling Dokk Holms artikkel 14. juli om slakteskipet «Norwegian Gannet».

Fiskeriministerens håndtering av denne nyvinningen er svært kritikkverdig.Ved utviklingen av skipet fikk rederiet Hav Line underveis alle nødvendige godkjenninger. Den forrige fiskeriministeren, Per Sandberg, var positiv og sa i en interpellasjon i Stortinget 12. april: «……Da er det naturlig at næringen ser på slakteprosessen og om de kan ta noen grep som kan øke effektiviteten og lønnsomheten også på slaktesiden. Fremveksten av slaktebåter er en del av dette. At næringen utvikler seg og ser på muligheter for å skape større verdier, er noe vi bør applaudere og i hvert fall ikke i utgangspunktet stille oss kritiske til.»Nesvik sa stopp da han ble fiskeriminister. Da var skipet var ferdigbygd. Saken om «Norwegian Gannet» er et av de verste eksemplene på upåregnelige rammebetingelser jeg kjenner til.

Nesvik henger sitt nei til slakteskipet på en bestemmelse i Mattilsynets kvalitetsforskrift. Da Nesvik ble fiskeriminister, la han seg på en annen tolkning av den enn Mattilsynet, men han led nederlag i Bergen tingrett. Deretter fikk Nesvik våren 2019 endret forskriften til å angi at utsorteringen av produksjonsfisk skal finne sted i Norge. Det hører med til historien at Mattilsynet før Nesvik ble statsråd, foreslo å fjerne hele bestemmelsen. Det er ikke en myndighetsoppgave å passe på bedrifters og næringers omdømme, det er bedriftenes eget ansvar.

Artikkelen er på trykk i Aftenposten 19.7.19. Se også:

Viktig med innovasjon – men bare i teorien

Relatert

Per Christiansen

EUs verdigrunnlag er rettslig prøvbart

BREV nr. 109

EUs verdigrunnlag følger av artikkel 2 i Traktaten om Den europeiske union. Regelen ses av flere som en politisk erklæring, uegnet for rettshåndhevelse. EU-domstolen deler ikke dette syn. At en dom om dette feller Ungarn for krenkelser av EU-retten under Fidesz’ regimet, er mer naturlig enn tilfeldig.

EU og EØS

Mats A. Skogheim Kirkebirkeland

De med høy inntekt responderer mer på skatteendringer

Lavere effektivitetstap kan også bidra til økt verdiskaping og høyere skatteinntekter, som igjen kan brukes til omfordeling.

Skatt og avgifter

Steinar Juel

Hva skal vi med sentralbanker?

Har sentralbanker verden rundt i alle år operert på en illusjon?

Pengepolitikk

Per Christiansen

Ullevål sykehus-saken: Oslo tingrett kan komme i en vanskelig situasjon

Forvaltningsloven § 41 bygger på at en domstol kan vurdere om en feil beviselig ikke kan ha virket bestemmende for et vedtaks innhold. Det er ikke gode grunner for at EØS-retten skulle være strengere på dette punkt enn EU-retten.

RettsstatEU og EØS

Mathilde Fasting

Mer vekst og mer skatt etter avskaffelse av arveavgiften

Forskningen fra Sverige viser at det blir mer verdiskaping, større skatteinnbetalinger og mer vekst og lønnsomhet uten arveavgift.

Skatt og avgifter

Hege MoenMathilde Fasting

Politikerne må vise at de tør og kan utfordre velferdssystemet

Tiden er inne for å utforske nye løsninger som kan effektivisere og forenkle tungrodde og kompliserte Nav-regelverk, bekjempe utilsiktede fattigdomsfeller i systemene, parallelt med at man trygger folk økonomisk.

VelferdsstatenØkonomi og velferd